Kjøp av varer fra ukjente selgere

Handel på nett har blitt en svært vanlig måte å skaffe seg varer.  I utgangspunktet er det fire ulike kilder vi kan skaffe varer fra:

  • Nettbutikker
  • Markedsplasser (typisk ebay, aliexpress, dx osv)
  • Annonsetjenester (typisk finn.no)
  • Sosiale medier (typisk Facebook-grupper)
Image courtesy of Stuart Miles at FreeDigitalPhotos.net

Image courtesy of Stuart Miles at FreeDigitalPhotos.net

Vi skal i dette blogginnlegget ta for oss markedsplasser,  annonsetjenester og sosiale medier. Vi vil beskrive hva det er og farer knyttet til slik handel. Vi kommer tilbake med en egen bloggpost om netthandel senere.

Typene

Markedsplasser

En markedsplass er en samletjeneste for små aktører som ikke selv ønsker sette opp en egen netthandel. Ved at aktørene benytter disse tjenestene tar de en provisjon av salget, men gir i gjengjeld en betalingsløsning, søketjenester, felles annonsering og en mengde trafikk og potensielle kunder.

Utfordringen for oss kunder ved slike markedsplasser er at det ofte er noe utydelig hvem som står bak salget og hva selve markedsplassen er ansvarlige for. Typiske eksempler er dx.com, aliexpress.com og ebay.com.

Annonsetjenester

Mellom privatpersoner (men også enkelte bedrifter) er annonsetjenester den til nå vanligste måten å finne hverandre på. I Norge er finn.no den aller mest kjente, men også rubrikk.no og ulike mer temaspesifikke forum/nettsider benyttes.

Her går det som regel tydelig frem at den man handler med er en annen part, og at tjenesten kun formidler kontakten (ofte mot et annonsegebyr).

Sosiale medier

De siste årene har også sosiale medier, og da først og fremst Facebook, blitt en utbrett måte å skaffe kontakt mellom kjøper og selger. Gjerne da i regionstilknyttede grupper, slik som Kjøp og salg – Nedre Glomma eller mer temaspesifikke grupper slik som Kjøp, salg og bytte i garn.

Her er det ganske gitt at tjenesten ikke har noe som helst ansvar for handelen, og heller ingen inntekter ut over økt bruk. Det er også svært lite organisert arbeid med å fjerne aktører som driver med svindel, ut over at profiler kan bli rapportert av brukere. Det er også litt for enkelt å lage nye profiler, så i teorien kan det lages en profil for hver nye svindel.

Svindler ved mottatte varer

Falske varer

I mange tilfeller er ikke varene det de utgir seg for å være. Dette innebærer alt fra å få en eske med poteter som du henter ut via postoppkrav på posten til salg av noe som virker å være offisielle produkter. Salg av billetter er en gjenganger i denne kategorien. Man handler da i realiteten uoffisielle billetter som viser seg å være ugyldige når man møter opp på konserten eller turistarrangementet.

Skuffende varer

I mange tilfeller får du faktisk varene du har bestilt, men de er av en helt annen kvalitet enn forventet. Slike saker er ofte vanskeligere å løse, da du faktisk har fått varer, og må bevise hva som var “forventet levering”. Ofte er selger velvillig med å ta varer i retur, men du må selv dekke frakt, noe som gjør det ulønnsomt med en del varer (spesielt til utlandet), og dermed vet de at du ikke kommer til å benytte deg av muligheten.

Farlige varer

Man skal også være svært skeptisk til å handle varer som potensielt kan være farlige. Dette gjelder i høyeste grad legemidler og kosttilskudd som er ulovlige å selge i Norge, men det florerer også av farlige kopier av velkjente varianter. Klær og leker kan inneholde farlige stoffer som skaper allergier eller være svært brannfarlige. Også elektriske artikler skal man være svært skeptiske til med tanke på støt eller brannfare.

Merkevarekopier (piratvarer)

For å få solgt produkter til lave priser er det ofte B-varer (som egentlig skulle vært kastet) eller falske kopier som selges. Selv om man får produktene man har kjøpt, vil de over tid ikke leve opp til forventningene.  Å kjøpe falske kopier av merkevarer er også forbudt og kan medføre .

Tyvegods

Det du kjøper kan også vise seg å være tyvegods. Dette er spesielt aktuelt i annonsetjenester og sosiale medier. Ofte vil tyvegods bli solgt til “uforståelig” lave priser, og er ofte varer slik som mobiltelefoner som kan la seg sende. Salg av tyvegods kan imidlertid også skje til “full pris” og ved overlevering.  Har du kjøpt en stjålet vare risikerer du å bli fratatt varen uten noen økonomisk kompensasjon. Du kan også bli straffet selv dersom påtalemyndighetene mener at du burde ha forstått at det var tyvegods du kjøpte (såkalt uaktsomt helleri). Dette baseres da ofte på pris.

Ikke-eksisterende varer

Den kanskje vanligste svindelen er at du aldri får tilsendt noen varer i det hele tatt.  Slike svindler baserer seg da på en forhåndsbetaling fra deg som kjøper, og er vel den “klassiske svindelen”.

Betalingsgaranti

Den enkleste løsningen for å sikre et kjøp/salg er å ta i bruk en tredjeparts betalingsgaranti. Markedsplassene har som regel dette innebygget i betalingsløsningen. For annonsetjenestene blir det i dag stadig vanligere å tilby dette, slik som Finn/PayEx sin betalingsgaranti. Ebay benytter PayPal som en tilsvarende tjeneste, men uten de samme “låsingene” i betalingen. PayPal blir litt mer som å benytte kredittkort (se lenger nede).

I en slik betalingsgaranti betaler kjøper penger til en “sperret konto”. Deretter får selger beskjed om dette, og kan sende varene. Når kjøper bekrefter at varene er mottatt og i orden betales pengene ut til selger.

Vær klar over at pengene også utbetales selger dersom det har gått lang tid. Betalingsgarantien går da ut i fra at ikke kjøper har giddet bekrefte mottak. Mange svindlere spekulerer i å holde mottaker “varm” ved å hele tiden komme med unnskyldninger om at varen snart er sendt, helt til betalingsgarantien har gått ut og de da får pengene. Du kan imidlertid forlenge betalingsgarantiens utløp i slike tilfeller.

Mange ser på postoppkrav som en “mer velkjent” og trygg løsning, men postoppkrav har noen problemer. Du kan få en eske på posten som du betaler for og henter ut, men som ved åpning viser seg å inneholde noe helt annet skrot. Og når du selv selger så kan du risikere å måtte betale dyrt for frakt og postoppkravsavgift dersom mottaker ikke henter ut pakken.

Det er også en fordel å alltid betale for varer på nett med kredittkort, så sant du har god nok økonomisk styring til å betale tilbake innen renter begynner å påløpe. Melder du fra til kredittkortselskapet om at du er svindlet før gjelden overføres deg (den rentefrie perioden), er det kredittkortselskapets ansvar å rydde opp, og de må dekke eventuelle tap så lenge du ikke har vært uaktsom.

Tilleggsbetalinger

Et vanlig triks svindlere benytter er å kreve tilleggsbetalinger utenom vanlige kanaler. Dette er spesielt gjeldende for markedsplasser og annonsetjenester med innebygde betalingsløsninger som ellers skal sikre dine rettigheter. Du blir da kontakter av den du handler med direkte eller av noen som utgir seg for å f.eks. være transportøren. De gir deg et tilbud om raskere frakt, oppgradert vare eller ekstra varer og sier at siden betalingen alt er gjennomført må dette betales på en annen måte. Du blir da gitt et kontonummer eller en nettside der betalingen skal utføres. Betaler du tilleggsbetalinger via en nettside er det svært vanlig at siden er falsk, og at betalingskortinformasjonen senere missbrukes.

En gjenganger for tilleggsbetaling er tjenester tilknyttet produkter som er annonsert som “gis bort”. Her får man da beskjed om å betale direkte til en transportør, som i realiteten viser seg å være svindlerne.  Mange stoler ekstra mye på personer som er så “snille” at de ønsker gi bort varer.

Den kanskje vanligste “tilleggsbetalingen” er frakt. Mange svindlere tilbyr seg å sende varen mot at du betaler frakten, og så skal du betale varens verdi ved mottak. Dette virker tillitvekkende, men er en ren svindel der de lurer deg for pengene frakten koster.

Vær også oppmerksom på at tilbud om av lån fra ukjente personer som kontakter deg eller via poster i ulike grupper har blitt svært vanlig på Facebook. I disse tilfellene blir “tilleggsproduktet” å betale et etableringsgebyr for lånet du aldri får.

Selge varer selv

I forbindelse med svindel tenker vi stort sett alltid på å kjøpe fra en svindler. Det kan imidlertid ofte være at det er vi selv som er selgeren og svindleren utgir seg for å være en kjøper. I disse tilfelle snus svindelen rundt. Kjøper ønsker ikke å betale før varene er mottatt, og vi blir lurt til å sende de fra oss. Alternativt benytter svindleren en falsk løsning for betalingsgaranti som sender deg tilsynelatende reelle SMS eller e-post med informasjon om at beløpet er sikret.

Husk også at en vanlig svindel ved salg av bil er at noen kun skal prøvekjøre den en liten runde, men blir borte.

Svindler ved salg er en form for reverse social engineering der offeret stoler mer enn vanlig på svindleren fordi offeret føler at de selv har tatt initiativ (lagt ut annonsen).

Ønskes kjøpt

En variant av å selge varer er å legge ut “ønsket kjøpt”-annonser. En vanlig svindel er at du blir kontaktet av noen som sender deg bilder og informasjon om varer (dette er da stjålne bilder). Deretter ønsker de at du skal betale hele prisen eller et forskudd på prisen før de sender deg varen. Og dette er jo noe man selv ville syntes var rimelig å gjøre ved salg, så mange går på.

Psykologi

Svindlere som bedriver med kjøp/salg svindel spiller ofte på mange psykologiske triks for å få offeret til å føle tilgitt til de. De benytter svært mye tid på å være hyggelig og skape et nærmest vennskapsbånd til motparten. Ofte påstår de å ha bodd i nærheten av der du bor eller kjenner noen i nærmiljøet. De presenterer seg også selv ofte som troverdige personer ved å utgi seg for å f.eks. jobbe i Politiet.  De benytter også sleipe triks slik som å uoppfordret gi deg en rabatt fordi de oppdaget at produktet hadde en liten defekt. Dette er også med på å skape tillit.

I mange tilfeller blir du også presentert for en veldig emosjonell historie om hvorfor produktet skal selges. Typisk kan dette være samlivsbrudd eller økonomiske problemer etter en ulykke.

En gjenganger er å skulle gi bort/selge kjæledyr der barn har blitt allergiske. I slike tilfeller nærmest “tester” den som skal gi bort kjæledyret deg for at du er en egnet overtaker, og du blir ofte litt for ivrig på å få overbevist svindleren om at du er den rette (rollene blir byttet om).

993507_1568424200145017_8887918168996941491_n

Hvordan avdekke svindler?

  • Forsikre deg om at den andre parten har vært registrert i annonsetjenesten/markedsplassen/sosiale mediet en god stund.
  • Sjekk at personens navn / firmanavnet finnes i telefonkataloger.
  • Ikke utfør handler basert på annonser du uoppfordret mottar på e-post/nettsider/sosiale medier.
  • Dersom salgskanalen tillater det, sjekk at brukeren er verifisert og les anmeldelser.
  • Vær skeptisk dersom prisene er lavere enn du selv ville solgt produktet for.
  • Dersom den andre parten er “for hyggelig” eller har en “for utrolig” historie om hvorfor produktet skal selges, skygg unna.
  • Sørg for å kommunisere minst en gang via telefon. Svindlere opererer gjerne via SMS og e-post (selv om de selvsagt også kan ta telefonen).
  • Sjekk at bilder og tekst ikke er stjålet fra nett. Du kan gjøre enkle Googlesøk på tekst, og f.eks. benytte tjenesten Tineye eller Google bilder for bildesøk.
  • Selger/kjøper ønsker overlevere varer på annet sted enn bopel.

 

Hva om du alt har blitt lurt?

I Norge har man ganske gode rettigheter ved kjøp fra bedrifter, men ved kjøp av privatpersoner er svindler først og fremst en politisak. Her må man da kjenne bakmennene. Ofte er det en omstendelig prosess for å finne ut hvem personen som utgav seg for å være “Ole Olsen” egentlig var. Slike saker blir derfor svært ofte henlagt av politiet.  Her gjelder det ofte å forsøke gå sammen flere personer som er svindlet av samme profil for å få en mulighet til å bli prioritert. Googlesøk etter fremgangsmåte vil ofte lede til andre som har blitt utsatt for det samme.

Det gjelder også å forsøke samle sammen så mange bevis som mulig. Ta vare på utveksling av e-post, SMS osv.

 

 

 

 

Har du egne opplevelser om netthandel som har gått galt, tar vi gjerne i mot informasjon som vi kan legge ut som eksempler (selvsagt anonymt).

 

Denne artikkelen er skrevet etter ønske fra medlemmer i Facebook-gruppa Smugling, svindel og nettsteder. Har du andre ønsker til fremtidige bloggposter, så tips oss gjerne på tips@datasikkerhetsboka.no.

Ønsker du å vite mer om netthandel finnes det et eget kapittel om dette i boka vi har skrevet om datasikkerhet for “folk flest”. Denne boka er nå på salg med 20% rabatt hos enkelte bokhandlere.

 

 

You may also like...

1 Response

  1. hei. jeg digger arbeidet deres, og er glad noen tar denne jobben. jeg ble svindlet for ca 8 måneder siden via annonse på finn.no.

    selger la ut annonse om fine dyre studio-høyttalere til en uvanlig god pris. jeg fikk i tillegg prutet prisen ned fra 3000 til 2700 kr for 1 par høyttalere.
    Jeg fikk han til å sende med postoppkrav for å være sikker. varen kom, og jeg betalte den ut. kom hjem og var kjempeglad for det gode kjøpet.. så åpnet jeg esken og syntes noe var rart.. det var riktig merke og størrelse, men en mye billigere modell 🙁 i annonsen sto det Krk vxt 6 (verdi nytt ca 9000kr), men det jeg fikk var Krk Rockit 6 (verdi nytt 2900kr) så jeg endte med å betale full pris på ett par godt brukt, og mye dårligere høyttalere enn jeg skulle ha.
    Det tok litt tid å svelge skuffelsen. jeg ble sint og ringte selger, men han svarte ikke. så jeg skrev sms og spurte hvorfor han gjorde dette mot meg, og at jeg skulle anmelde ham til politiet om han ikke betalte tilbake pengene + frakt tilbake.
    han svarete på sms og sa han hadde skrevet feil i annonsen, men det var løgn, for jeg spurte han direkte 4 ganger om han hadde skrevet korrekt modell i annonsen før han sendte varene. prisen var så lav at jeg ba om forsikringer hele veien.
    jeg prøvde å ringe ham en gang til, men da var telefonen avslått. jeg søkte opp nummeret på gule sider, men fant ingen navn.
    alt jeg hadde var navnet han ga meg (sikkert falskt) jeg ringte politiet, men jeg hadde ikke nok opplysninger om personen til å finne han. jeg følte meg så dum. jeg hadde allerede solgt mine gamle høyttalere for en lav sum for å investere i de nye, og nå måtte jeg selge de nye også, med tap. så jeg tapte noen tusenlapper og satt uten høyttalere.
    bruk kjøpsgaranti, eller møt kjøper/selger personlig. ikke stol på noen, og samle så mye info om kjøper/selger du bare kan, i tilfelle politiet må lete etter ham.
    Bruk gjerne min historie om det kan hjelpe andre.

Leave a Reply

Your email address will not be published.


CAPTCHA Image
Reload Image