{"id":734,"date":"2016-07-27T11:43:01","date_gmt":"2016-07-27T10:43:01","guid":{"rendered":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/?p=734"},"modified":"2016-08-24T13:12:59","modified_gmt":"2016-08-24T12:12:59","slug":"farer-i-svindel-e-post","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/07\/27\/farer-i-svindel-e-post\/","title":{"rendered":"Skjulte farer i svindel-e-post"},"content":{"rendered":"<div class=\"813acece54f667675f79a7bb27432ad9\" data-index=\"1\" style=\"float: none; margin:10px 0 10px 0; text-align:center;\">\n<script async src=\"\/\/pagead2.googlesyndication.com\/pagead\/js\/adsbygoogle.js\"><\/script>\r\n<!-- annonser - blogg -->\r\n<ins class=\"adsbygoogle\"\r\n     style=\"display:block\"\r\n     data-ad-client=\"ca-pub-3643033126981971\"\r\n     data-ad-slot=\"5209152447\"\r\n     data-ad-format=\"auto\"><\/ins>\r\n<script>\r\n(adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});\r\n<\/script>\n<\/div>\n<p>Hvilke farer finnes i en svindel-e-post? Jo, \u00e5penbart s\u00e5 er svindelen i seg selv en av farene, men det er faktisk en god del annet du ogs\u00e5 b\u00f8r v\u00e6re klar over. Alt for mange identifiserer at noe ikke stemmer, men g\u00e5r i noen av de andre fellene som svindel-e-posten inneholder&#8230;.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/Untitled.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-961 size-large\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/Untitled-1024x457.png\" alt=\"Untitled\" width=\"1024\" height=\"457\" srcset=\"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/Untitled-1024x457.png 1024w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/Untitled-300x134.png 300w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/Untitled-768x343.png 768w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/Untitled.png 1862w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/a><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h2>Svare til avsender<\/h2>\n<p>Dersom du svarer til avsenderen og truer med anmeldelse, ber han\/hun om \u00e5 stoppe \u00e5 sende deg e-post eller lignende, er det ikke en gang en mikroskopisk sjanse for at de tar seg notat av meldingen du sender. Det de derimot setter stor pris p\u00e5 er at du n\u00e5 r\u00f8per for de at det er en person i andre enden. En e-postadresse blir vesentlig mer verdt i svindel- og spam-milj\u00f8ene dersom den er bevist \u00e5 v\u00e6re aktiv.<\/p>\n<h2>Trykke p\u00e5 &#8220;meld meg av&#8221;<\/h2>\n<p>En god del spam og svindel har en &#8220;meld meg av&#8221; eller &#8220;unsubscribe&#8221;-link i bunnen. Dette virker jo som en god idee, men dersom avsender er av de useri\u00f8se slaget er denne funksjonen kun en m\u00e5te \u00e5 sjekke at e-postadressen er aktiv. Med andre ord f\u00e5r du mer svindel og spam ved \u00e5 fors\u00f8ke melde deg av.<\/p>\n<h2>F\u00f8lge lenker<\/h2>\n<p>Dersom du f\u00f8lger noen av lenkene i e-posten for \u00e5 se hva det er, er det stor sannsynlighet for at bakmennene kan spore at nettopp du har klikket p\u00e5 lenken. Hvordan? jo, fordi hver eneste e-post er utstyrt med en unik personlig lenke. Typisk <em>http:\/\/www.svindelside.com\/nettside.html?id=337438324<\/em>. \u00a0Bes\u00f8ker du denne nettsiden vil svindlerne kunne sjekke i sine register at din e-postadresse (som ligger koblet mot tallkoden) klikket p\u00e5 lenken. Med andre ord at e-postadressen er aktiv.<\/p>\n<p>Ikke nok med at de f\u00e5r vite at du leser nettsiden, men du avsl\u00f8rer ogs\u00e5 tidspunkt og hvor du bor (innenfor et litt utydelig omr\u00e5de). Sjekk selv ved \u00e5 bes\u00f8ke denne nettsiden:\u00a0<a href=\"https:\/\/www.iplocation.net\/\">https:\/\/www.iplocation.net\/ <\/a>(denne er trygg) og se hvilken informasjon en nettside\u00a0kan f\u00e5 ut om posisjon og Internett-leverandor:<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/screenshot-www.iplocation.net-2016-07-27-12-28-22.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-1037 size-full\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/screenshot-www.iplocation.net-2016-07-27-12-28-22.png\" alt=\"screenshot-www.iplocation.net 2016-07-27 12-28-22\" width=\"763\" height=\"209\" srcset=\"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/screenshot-www.iplocation.net-2016-07-27-12-28-22.png 763w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/screenshot-www.iplocation.net-2016-07-27-12-28-22-300x82.png 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 763px) 100vw, 763px\" \/><\/a><\/p>\n<p>Dette kan de s\u00e5 koble opp mot e-postadressen din og gj\u00f8re den &#8220;mer verdt&#8221;. Neste svindel du mottar kan v\u00e6re mer troverdig da den inneholder denne &#8220;personlige&#8221; informasjonen. Typisk slik som <a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/03\/02\/undersokelse-fra-din-internettleverandor\/\">nettleverand\u00f8r-svindel<\/a> vi har fortalt om tidlige:<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/03\/logo.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-medium wp-image-611\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/03\/logo-300x81.png\" alt=\"logo\" width=\"300\" height=\"81\" srcset=\"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/03\/logo-300x81.png 300w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/03\/logo-768x209.png 768w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/03\/logo.png 825w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><\/p>\n<p>I tillegg er det en fare for at nettsiden du bes\u00f8ker kan ha skadevare (virus) i seg. Er du spesielt uheldig utnytter nettsiden svakheter i din nettleser slik at skadevaren blir installert uten at du laster ned eller installerer noe selv.<\/p>\n<h2>Se p\u00e5 bilder<\/h2>\n<p>De fleste e-postlesere i dag viser ikke bilder som standard:<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/bilder.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-1038 size-full\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/bilder.png\" alt=\"bilder\" width=\"815\" height=\"180\" srcset=\"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/bilder.png 815w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/bilder-300x66.png 300w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/bilder-768x170.png 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 815px) 100vw, 815px\" \/><\/a><\/p>\n<p>Det er en sv\u00e6rt god grunn til dette. Bilder er nemlig en ekstern ressurs som hentes ned i det du leser e-posten. Dersom svindlerne inkluderer unike bilder i hver e-post de sender ut, kan de spore at nettopp du leser e-posten, og ogs\u00e5 posisjon og Internett-leverand\u00f8r. Med andre ord samme effekt som \u00e5 bes\u00f8ke linker. Husk derfor p\u00e5 \u00e5 aldri gj\u00f8re det til noen vane \u00e5 velge &#8220;vis bilder&#8221; for \u00e5 se hva noe er&#8230;<\/p>\n<h2>Se p\u00e5 vedlegg<\/h2>\n<p>\u00c5pner du vedlegg som f\u00f8lger med svindel-e-post inneholder disse sv\u00e6rt ofte skadevare. Dessverre er det en missforst\u00e5else at anitvirusporgram alltid \u00a0oppdager skadevare. Alt for ofte vil de ikke oppdage faren, og du har i det skjulte\u00a0blitt infisert med skadevare (virus) som f.eks. avlytter tastaturtrykk eller sletter filer.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/epost.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-1039 size-full\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/epost.png\" alt=\"epost\" width=\"734\" height=\"258\" srcset=\"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/epost.png 734w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/epost-300x105.png 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 734px) 100vw, 734px\" \/><\/a><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h2>Hva skal jeg s\u00e5 gj\u00f8re?<\/h2>\n<p>Det enkle svaret er &#8220;ingen ting&#8221;. \u00a0Skal du f\u00f8rst foreta deg noe med en svindel, s\u00e5 gj\u00f8r f\u00f8lgende:<\/p>\n<ol>\n<li>Videresend svindelen til <a href=\"mailto:tips@datasikkerhetsboka.no\">tips@datasikkerhetsboka.no<\/a>, s\u00e5 kan vi sjekke hva det er p\u00e5 en trygg m\u00e5te, og advare andre.<\/li>\n<li>Har e-postprogrammet ditt mulighet for \u00e5 markere spam, velg \u00e5 markere e-posten som spam.<\/li>\n<li>Slett e-posten.<\/li>\n<\/ol>\n<!--CusAds0-->\n<div style=\"font-size: 0px; height: 0px; line-height: 0px; margin: 0; padding: 0; clear: both;\"><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Hvilke farer finnes i en svindel-e-post? Jo, \u00e5penbart s\u00e5 er svindelen i seg selv en av farene, men det er faktisk en god del annet du ogs\u00e5 b\u00f8r v\u00e6re klar over. Alt for mange&#46;&#46;&#46;<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":1041,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[95,76,17,4],"tags":[30,80,22,90,91],"class_list":["post-734","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-e-post","category-guide","category-nettsider","category-sikkerhetsrad","tag-e-post","tag-personvern","tag-phishing","tag-skadevare","tag-virus"],"aioseo_notices":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/epost-1.png","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/734","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=734"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/734\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1452,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/734\/revisions\/1452"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1041"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=734"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=734"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=734"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}