{"id":2049,"date":"2018-03-09T13:18:40","date_gmt":"2018-03-09T12:18:40","guid":{"rendered":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/?p=2049"},"modified":"2018-03-13T14:57:40","modified_gmt":"2018-03-13T13:57:40","slug":"medienes-dekning-av-temaet-datasikkerhet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2018\/03\/09\/medienes-dekning-av-temaet-datasikkerhet\/","title":{"rendered":"Medienes dekning av temaet datasikkerhet"},"content":{"rendered":"<div class=\"813acece54f667675f79a7bb27432ad9\" data-index=\"1\" style=\"float: none; margin:10px 0 10px 0; text-align:center;\">\n<script async src=\"\/\/pagead2.googlesyndication.com\/pagead\/js\/adsbygoogle.js\"><\/script>\r\n<!-- annonser - blogg -->\r\n<ins class=\"adsbygoogle\"\r\n     style=\"display:block\"\r\n     data-ad-client=\"ca-pub-3643033126981971\"\r\n     data-ad-slot=\"5209152447\"\r\n     data-ad-format=\"auto\"><\/ins>\r\n<script>\r\n(adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});\r\n<\/script>\n<\/div>\n<p>Inntil ganske nylig har beskyttelsen mot datakriminalitet v\u00e6rt \u00e5 ha et antivirusprogram og en brannmur installert. Ansatte har f\u00e5tt dette ferdig installert p\u00e5 sine arbeidsmaskiner. Privatpersoner kan ikke ha unng\u00e5tt \u00e5 ha f\u00e5tt med seg oppfordringene, og alt fra nettbanker til PC-leverand\u00f8rer gir bort gratis programvare. Den senere tid f\u00f8lger det til og med med i operativsystemet, slik som Windows Defender.<\/p>\n<p>Da burde problemet v\u00e6rt l\u00f8st tenker mange, men dessverre har farene og fremgangsm\u00e5tene den senere tid endret seg mye. I dag er mennesket det svake leddet, og selv om fortsatt mye tekniske fremgangsm\u00e5ter benyttes inneb\u00e6rer angrepene som regel en stor andel psykologi. Dette er sv\u00e6rt vanskelig for antivirusprogramvare \u00e5 oppdage\/avverge, og kunnskap har plutselig blitt den nye strategien for \u00e5 bekjempe hacking og svindel.\u00a0 Og da ikke kunnskap hos IT-drift eller utviklere, men hos brukerne selv.<\/p>\n<p>I denne nye settingen har medier f\u00e5tt en viktig rolle. De er blant de f\u00e5 som har mulighet til \u00e5 n\u00e5 ut til folk flest med kunnskapen. Dessverre m\u00e5 vi alt n\u00e5 si at vi synes de h\u00e5ndterer dette ansvaret p\u00e5 en sv\u00e6rt d\u00e5rlig m\u00e5te. Mediene er langt mer opptatt av \u00e5 lage &#8220;klikk-saker&#8221; som gir annonseinntekter, enn \u00e5 utf\u00f8re sin egentlig rolle som kunnskapsformidlere. Allikevel stoler brukere p\u00e5 at mediene skal gi all den kunnskapen de trenger.<\/p>\n<h2>Utydelig innhold og d\u00e5rlig tid<\/h2>\n<p>La oss starte med et konkret eksempel.\u00a0 I slutten av februar dukket det opp en sak i en utenlandsk avis om at det \u00e5 ta personlighetstester p\u00e5 Facebook kunne utgj\u00f8re en trussel mot eget og faktisk ogs\u00e5 kontakters personvern. En etter en skrev mediene artikler om dette, og det virker som om det \u00e5 komme med en artikkel, og f\u00e5 sin andel av klikkene, var mye viktigere enn hva innholdet i saken var.<\/p>\n<p>Et tydelig eksempel vi kom over var <a href=\"https:\/\/www.nrk.no\/telemark\/slik-rammes-du-nar-vennene-dine-tar-tester-pa-facebook-1.13930854\">denne saken fra NRK<\/a>:<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2018\/03\/nrksak.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-medium wp-image-2065\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2018\/03\/nrksak-293x300.png\" alt=\"\" width=\"293\" height=\"300\" srcset=\"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2018\/03\/nrksak-293x300.png 293w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2018\/03\/nrksak-768x787.png 768w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2018\/03\/nrksak-1000x1024.png 1000w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2018\/03\/nrksak.png 1810w\" sizes=\"auto, (max-width: 293px) 100vw, 293px\" \/><\/a><\/p>\n<p>Tar vi for oss denne artikkelen, s\u00e5 st\u00e5r det i all hovedask dette, p\u00e5 tross av mange ord:<\/p>\n<ul>\n<li>Intervju med en ekspert som sier &#8220;<strong>N\u00e5r du logger deg inn deler du ofte vennelisten din, hvilke data du deler og data om deg selv for \u00e5 l\u00e6re noe om deg.\u00a0Dette er for \u00e5 gi deg mer m\u00e5lrettede annonser i h\u00e5p om at du skal bidra til inntekter.&#8221;<\/strong>\u00a0. For uten \u00e5 v\u00e6re en setning med sv\u00e6rt kr\u00f8kkete formulering (hva betyr egentlig &#8220;<em>N\u00e5r du logger deg inn deler du ofte vennelisten din, hvilke data du deler og data om deg selv for \u00e5 l\u00e6re noe om deg<\/em>&#8220;?) er dette helt riktig. Men i tillegg til markedsf\u00f8ring glemmer de helt \u00e5 nevne at informasjon tappet gjennom slike tester kan v\u00e6re gull verdt ogs\u00e5 for svindlere.<\/li>\n<li>Deretter har de litt statistikk om st\u00f8rrelsen p\u00e5 en av akt\u00f8rene &#8211; Helt greit.<\/li>\n<li>S\u00e5 kommer en lang seksjon om et intervju med en person som vet at det ikke er lurt \u00e5 ta slike tester, men som gj\u00f8r det allikevel. Hvis hensikten med artikkelen er \u00e5 gj\u00f8re folk oppmerksom p\u00e5 en sikkerhetsutfordring, er det vel ikke helt klokt \u00e5 &#8220;ufarliggj\u00f8re&#8221; handlingen ved \u00e5 fortelle at andre likevel konkluderer med at farene er til \u00e5 &#8220;le bort&#8221;?<\/li>\n<\/ul>\n<p>Her er ikke meningen \u00e5 henge ut artikkelen eller journalist, men dette er et typisk eksempel p\u00e5 hvordan datasikkerhet formidles. Sv\u00e6rt f\u00e5 medier forteller hva som er de konkrete farene og gir personer nok informasjon til \u00e5 kunne gj\u00f8re egne vurderinger. I dette tilfellet finnes det ogs\u00e5 en rekke ting man selv kan gj\u00f8re i innstillingene til sin Facebook-konto som minimerer farene, dette nevnes ikke med et ord.\u00a0 Ei heller nevnes det at det at dine venner tar slike tester kan v\u00e6re en sikkerhetsrisiko for deg selv, noe som er et vesentlig poeng her.<\/p>\n<p>Siden vi selv har skrevet en ganske <a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/07\/26\/personlighetstester-pa-facebook-en-sikkerhetsrisiko\/\">omfattende artikkel om temaet<\/a>, tok vi kontakt med NRK sin journalist, og tilb\u00f8d henne \u00e5 plukke informasjon fra v\u00e5r artikkel for \u00e5 gj\u00f8re sin egen sak mer opplysende. Den hyggelige meldingen vi fikk tilbake var:<\/p>\n<pre>Takk for tilbakemelding p\u00e5 artikkelen min. \r\n\r\nHa en fin mandag:-)\r\n<\/pre>\n<p>N\u00e5, ca to uker etter, er saken fortsatt identisk med slik den var n\u00e5r den ble publisert. Det var alts\u00e5 ingen interesse for \u00e5 videreutvikle eller oppdatere en sak som egentlig bommer ganske mye p\u00e5 \u00e5 formidle det som er viktig i saken. Selv ikke n\u00e5r man f\u00e5r tilsendt ferdig tekst man n\u00e6rmest kan klippe og lime sitater fra.<\/p>\n<h2>Ordbruk og faktafeil<\/h2>\n<p>Rene faktafeil i artikler er en annen ting vi ser ofte.\u00a0 Et enkelt eksempel er hvordan medier alltid benytter begrepet &#8220;virus&#8221; for \u00e5 skape interessante overskrifter.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2018\/03\/facebook.virus_.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-medium wp-image-2066\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2018\/03\/facebook.virus_-269x300.png\" alt=\"\" width=\"269\" height=\"300\" srcset=\"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2018\/03\/facebook.virus_-269x300.png 269w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2018\/03\/facebook.virus_-768x856.png 768w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2018\/03\/facebook.virus_-919x1024.png 919w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2018\/03\/facebook.virus_.png 1767w\" sizes=\"auto, (max-width: 269px) 100vw, 269px\" \/><\/a><\/p>\n<p>I en stor andel av tilfellene er virus faktisk helt feil ord \u00e5 benytte. I de fleste Facebook-virus-saker er det heller phishing-angrep mot brukerkontoer som er utf\u00f8rt. Og ja, selvsagt er ordet phishing vanskelig for folk flest, og kanskje ikke noe som b\u00f8r benyttes. Men hva skjer derimot n\u00e5r mediene bruker ordet virus? Jo, da vil folk tro de faktisk har f\u00e5tt, eller kan f\u00e5, virus av slike meldinger p\u00e5 Facebook. Og n\u00e5r ordin\u00e6re brukere h\u00f8rer ordet virus tenker man at et antivirusprodukt kan hjelpe de, naturlig nok. Men i denne sammenhengen kan ikke et slikt produkt gj\u00f8re noe som helst. Er man et offer for svindelen er passordbytte p\u00e5 Facebook l\u00f8sningen, og preventive tiltak er for eksempel to-faktor-autentisering og \u00e5 l\u00e6re seg kjennetegn p\u00e5 phishing-angrep. Det st\u00e5r enkelte ganger som en del av artiklene, men for de som kun leser overskrifter eller fors\u00f8ker referere hva de har lest til andre er det ordet &#8220;virus&#8221; som brenner seg fast.\u00a0 Dette blir faktisk litt som \u00e5 rope &#8220;brann, brann&#8221;, dersom det som faktisk har skjedd er en vannlekkasje&#8230; Mottiltaket som folk forbinder med brann fungerer da ganske d\u00e5rlig&#8230;<\/p>\n<p>Det eneste positive med \u00e5 bruke feil ord kun for \u00e5 tiltrekke seg lesere er at folk faktisk leser artikkelen. Vi synes imidlertid det er en d\u00e5rlig unnskyldning for \u00e5 missinformere leserne. Hadde dette blitt gjort med andre nyhetssaker ville jo mediene m\u00e5ttet g\u00e5tt ut \u00e5 beklage i ettertid for \u00e5 ha feilinformert. Og vi ser at det sprer seg. Sv\u00e6rt ofte n\u00e5r brukere har problemer med nettlesere, e-post, sosiale medier eller maskinen generelt er forklaringen de kommer med at de har f\u00e5tt &#8220;virus&#8221;.<\/p>\n<p>Et annet eksempel p\u00e5 feil ordbruk er alle artiklene om Nora M\u00f8rk-saken:<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/11\/hacket.nora_.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-medium wp-image-1974\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/11\/hacket.nora_-300x166.png\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"166\" srcset=\"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/11\/hacket.nora_-300x166.png 300w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/11\/hacket.nora_.png 672w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><\/p>\n<p>Vi har omtalt dette i en<a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2017\/11\/29\/hva-vil-det-si-a-bli-hacket-vil-jeg-kunne-bli-det\/\"> egen bloggpost<\/a>, men i korte trekk g\u00e5r det ut p\u00e5 at ordet &#8220;hacket&#8221; blir brukt. Ettersom det ikke beskrives hvordan bildene er kommet p\u00e5 avveie finnes det en lang rekke muligheter som ikke inneb\u00e6rer hacking slik det vanligvis er definert (utf\u00f8re handlinger ved hjelp av spesielt stor teknisk kompetanse). De fleste scenariene inneb\u00e6rer at noen har f\u00e5tt tilgang til kontoer gjennom d\u00e5rlig passordkontroll eller at opprinnelige mottakere av bilder har spredd det videre. N\u00e5r mediene likevel velger \u00e5 skrive &#8220;hacket&#8221; vil f\u00e5 forst\u00e5 at dette vel s\u00e5 gjerne kan skje dem selv. De fleste tenker heller at dette skjer fordi det er en kjent person og at det er lagt ned store ressurser hos &#8220;hackere&#8221; i \u00e5 klare \u00e5 bryte seg inn i telefonen.<\/p>\n<p>Vi mener ikke at aviser skal bruke vanskelige ord eller begreper, men i stedet for \u00e5 benytte feil ord, kan de heller forklare hva som faktisk er farene.<\/p>\n<h2>Fokus p\u00e5 enkeltsaker i stedet for oppl\u00e6ring<\/h2>\n<p>Et siste problem er hvordan medier foretrekker \u00e5 beskrive enkeltsaker og enkeltsvindler.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2018\/03\/coop.svindel.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-medium wp-image-2068\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2018\/03\/coop.svindel-300x300.png\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"300\" srcset=\"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2018\/03\/coop.svindel-300x300.png 300w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2018\/03\/coop.svindel-150x150.png 150w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2018\/03\/coop.svindel-768x768.png 768w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2018\/03\/coop.svindel-1024x1024.png 1024w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2018\/03\/coop.svindel-160x160.png 160w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2018\/03\/coop.svindel-320x320.png 320w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2018\/03\/coop.svindel.png 1701w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><\/p>\n<p>Her gj\u00f8r de ofte en langt bedre jobb n\u00e5r det kommer til \u00e5 forklare den enkelte svindelen, b\u00e5de med hvordan den ser ut og hva den gj\u00f8r.\u00a0 Advarslene konkluderer derimot ofte med at &#8220;f\u00e5r du en melding som inneholder teksten &#8230;..\u00a0 s\u00e5 slett den&#8221;. Og med det har de faktisk gjort en god jobb med \u00e5 forhindre at leserne g\u00e5r p\u00e5 nettopp denne svindelen.<\/p>\n<p>Problemet er imidlertid at slike svindler kun sirkulerer i sv\u00e6rt kort tid f\u00f8r de endrer seg eller forsvinner og nye dukker opp. Innen journalistene har f\u00e5tt tips, sjekket det ut og skrevet en sak er ofte angrepsb\u00f8lgen over. Og hva sitter da leseren igjen med av kunnskap om hvordan neste svindel dukker opp? Sv\u00e6rt lite. Det artiklene mangler er jo en omtale av hvordan du som bruker kunne ha avsl\u00f8rt svindelen selv, basert p\u00e5 hvilke kjennetegn den har. Hadde leserne f\u00e5tt en slik sjekkliste kunne de dermed ogs\u00e5 v\u00e6rt sikret mot en stor andel fremtidige svindler. I tillegg mangler det stort sett alltid en oversikt over hvilke enkle preventive grep man alt burde ha gjort.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h2>Hvorfor har vi disse problemene?<\/h2>\n<p>Det er lett \u00e5 skylde p\u00e5 at mediene er interessert i klikk og annonseinntekter. At mediene ikke har kunnskaper nok og at tiden ikke strekker til. Men hva er det som styrer dette? Jo, det er oss lesere! Mediene tilpasser seg jo hva vi klikker p\u00e5, bruker tid p\u00e5 og deler videre.<\/p>\n<p>V\u00e5rt inntrykk gjennom formidling av datasikkerhet er det samme. De gangene vi skriver om enkeltsaker f\u00e5r de langt flere lesere, liker-klikk og delinger enn n\u00e5r vi skriver en mer generell artikkel om hvordan eksakt de samme svindlene kunne v\u00e6rt avdekket. Selv om den siste typen skaer er det leserne faktisk hadde hatt mest utbytte av.<\/p>\n<p>Vi er ogs\u00e5 ganske sikre p\u00e5 allerede at denne artikkelen vil f\u00e5 langt f\u00e6rre lesere fordi den ikke tar for seg en konkret trussel folk har sett dukke opp p\u00e5 som SMS eller e-post p\u00e5 sin egen mobil eller via en Facebook-profil. Og dette er ogs\u00e5 forst\u00e5lig&#8230; Som lesere ofrer vi ikke tid p\u00e5 noe som &#8220;muligens&#8221; kan komme til nytte fremover.<\/p>\n<p>Vi h\u00e5per imidlertid at dette kan endre seg. At vanlige brukere blir interessert i \u00e5 l\u00e6re s\u00e5pass mye mer om datasikkerhet at de i stedet for \u00e5 hele tiden m\u00e5tte bli opplyst om farer de kanskje alt har g\u00e5tt p\u00e5, kan bruke den samme tiden til \u00e5 selv l\u00e6re \u00e5 avsl\u00f8re en stor andel farer og svindler. I tillegg til at de selv kan gj\u00f8re preventive tiltak, i stedet for \u00e5 i ettertid bli fortalt at &#8220;dette burde du ikke ha gjort&#8221;.<\/p>\n<p>Ved \u00e5 sende tips og foresp\u00f8rsler til medier om hva du savner i saker, samt \u00e5 fokusere p\u00e5 \u00e5 dele de sakene som har god informasjon, ikke bare &#8220;klikkvinnerne&#8221;, vil medier over tid endre innholdet. De lever jo av \u00e5 ha lesere.<\/p>\n<p>Inntil mediene tar sin rolle, vil vi gj\u00f8re deler av denne jobben. Du kan jo alt n\u00e5 starte med \u00e5 lese noen av disse bloggpostene som gir deg en rekke nyttige tips:<\/p>\n<ul>\n<li><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/07\/26\/personlighetstester-pa-facebook-en-sikkerhetsrisiko\/\">Personlighetstester p\u00e5 Facebook &#8211; En sikkerhetsrisiko?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/01\/26\/hvem-sa-du-at-du-var-spoofing\/\">Hvem sa du at du var? &#8211; Spoofing<\/a><\/li>\n<li><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/09\/19\/ny-venneforesporsel-fra-eksisterende-venner\/\">Ny venneforesp\u00f8rsel fra eksisterende venner?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/08\/01\/falske-virusadvarsler-dukker-opp-pa-kjente-nettsteder\/\">Falske virusadvarsler dukker opp p\u00e5 kjente nettsteder<\/a><\/li>\n<li><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2015\/12\/14\/vaer-pa-vakt-for-venneforesporsler-fra-falske-facebook-profiler\/\">V\u00e6r p\u00e5 vakt for venneforesp\u00f8rsler fra falske Facebook-profiler<\/a><\/li>\n<li><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2017\/03\/03\/barn-og-datasikkerhet-hva-bor-foreldre-vite\/\">Barn og datasikkerhet &#8211; Hva b\u00f8r foreldre vite?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2017\/03\/01\/ransomware\/\">Ransomware<\/a><\/li>\n<li><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/08\/18\/slik-avslorer-du-svindlerenes-e-poster\/\">Slik avsl\u00f8rer du svindlerenes e-poster<\/a><\/li>\n<li><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/07\/29\/det-finnes-ikke-noe-slikt-som-en-gratis-lunsj\/\">Det finnes ikke noe slikt som en gratis lunsj<\/a><\/li>\n<li><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/07\/31\/ja-men-dette-har-jeg-da-ikke-bestilt\/\">Ja, men dette har jeg da ikke bestilt?<\/a><\/li>\n<li><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/06\/23\/sikkerhetsinnstillinger-i-facebook\/\">Sikkerhetsinnstillinger i Facebook<\/a><\/li>\n<li><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/08\/04\/to-faktor-autentisering\/\">To-faktor-autentisering<\/a><\/li>\n<li><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/01\/06\/ikke-alle-konkurranser-har-en-vinner\/\">Ikke alle konkurranser har en vinner!<\/a><\/li>\n<\/ul>\n<p>Vi vil ogs\u00e5 anbefale v\u00e5r lettleste bok om datasikkerhet for de som \u00f8nsker en litt mer komplett oversikt:<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-medium wp-image-7\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/datasikkerhet1-222x300.jpg\" alt=\"Datasikkerhet - ikke bli svindlerens neste offer cover\" width=\"222\" height=\"300\" srcset=\"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/datasikkerhet1-222x300.jpg 222w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/datasikkerhet1-756x1024.jpg 756w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/datasikkerhet1.jpg 1008w\" sizes=\"auto, (max-width: 222px) 100vw, 222px\" \/><\/a><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<!--CusAds0-->\n<div style=\"font-size: 0px; height: 0px; line-height: 0px; margin: 0; padding: 0; clear: both;\"><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Inntil ganske nylig har beskyttelsen mot datakriminalitet v\u00e6rt \u00e5 ha et antivirusprogram og en brannmur installert. Ansatte har f\u00e5tt dette ferdig installert p\u00e5 sine arbeidsmaskiner. Privatpersoner kan ikke ha unng\u00e5tt \u00e5 ha f\u00e5tt med&#46;&#46;&#46;<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":2065,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[81,1],"tags":[],"class_list":["post-2049","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-uncategorized"],"aioseo_notices":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2018\/03\/nrksak.png","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2049","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2049"}],"version-history":[{"count":18,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2049\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2089,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2049\/revisions\/2089"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2065"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2049"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2049"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2049"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}