{"id":182,"date":"2016-01-20T19:01:28","date_gmt":"2016-01-20T19:01:28","guid":{"rendered":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/?p=182"},"modified":"2016-08-04T14:08:54","modified_gmt":"2016-08-04T13:08:54","slug":"10-tips-til-gode-passord","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/01\/20\/10-tips-til-gode-passord\/","title":{"rendered":"10 tips til gode passord"},"content":{"rendered":"<div class=\"813acece54f667675f79a7bb27432ad9\" data-index=\"1\" style=\"float: none; margin:10px 0 10px 0; text-align:center;\">\n<script async src=\"\/\/pagead2.googlesyndication.com\/pagead\/js\/adsbygoogle.js\"><\/script>\r\n<!-- annonser - blogg -->\r\n<ins class=\"adsbygoogle\"\r\n     style=\"display:block\"\r\n     data-ad-client=\"ca-pub-3643033126981971\"\r\n     data-ad-slot=\"5209152447\"\r\n     data-ad-format=\"auto\"><\/ins>\r\n<script>\r\n(adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});\r\n<\/script>\n<\/div>\n<p>(<a href=\"#tips\">Hopp rett til tipsene<\/a>)<\/p>\n<p>I dag offentliggjorde <a href=\"http:\/\/splashdata.com\/blog\/\">SplashData<\/a> sin liste over de 25 mest brukte passordene i 2015.<\/p>\n<ol>\n<li>123456<br \/>\n2. password<br \/>\n3. 12345678<br \/>\n4. qwerty<br \/>\n5. 12345<br \/>\n6. 123456789<br \/>\n7. football<br \/>\n8. 1234<br \/>\n9. 1234567<br \/>\n10. baseball<br \/>\n11. welcome<br \/>\n12. 1234567890<br \/>\n13. abc123<br \/>\n14. 111111<br \/>\n15. 1qaz2wsx<br \/>\n16. dragon<br \/>\n17. master<br \/>\n18. monkey<br \/>\n19. letmein<br \/>\n20. login<br \/>\n21. princess<br \/>\n22. qwertyuiop<br \/>\n23. solo<br \/>\n24. passw0rd<br \/>\n25. starwars<\/li>\n<\/ol>\n<p>Som tidligere \u00e5r viser denne listen at sv\u00e6rt mange av passordene som er i bruk er alt for lette \u00e5 gjette seg frem til.<\/p>\n<p>Husk at svindlerne bruker maskinkraft for \u00e5 knekke de, og kan teste tusenvis av passord i sekundet. \u00a0De starter med ordlister, og deretter tester de alle kombinasjoner av tegn. Jo lengre og mer tilfeldig passordet er, jo tryggere.<\/p>\n<div id=\"attachment_183\" style=\"width: 310px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/ID-100356555.jpg\" rel=\"attachment wp-att-183\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-183\" class=\"size-medium wp-image-183\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/ID-100356555-300x200.jpg\" alt=\"Image courtesy of hywards at FreeDigitalPhotos.net\" width=\"300\" height=\"200\" srcset=\"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/ID-100356555-300x200.jpg 300w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/ID-100356555.jpg 400w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><p id=\"caption-attachment-183\" class=\"wp-caption-text\">Image courtesy of hywards at FreeDigitalPhotos.net<\/p><\/div>\n<p><strong>Passordene er en sv\u00e6rt viktig del av datasikkerheten din!<\/strong><\/p>\n<h2 id=\"tips\">Her er 10 tips\u00a0til gode passord:<\/h2>\n<ol>\n<li>S\u00f8rg for at passordet er &#8220;langt nok&#8221;. 8-10 tegn b\u00f8r v\u00e6re et minimum.<\/li>\n<li>Fors\u00f8k\u00a0\u00e5 benytte store\/sm\u00e5 bokstaver, tall og spesialtegn i korte passord. Ikke plasser tallene og spesialtegnene f\u00f8rst\/sist.<\/li>\n<li>Ikke bruk ordlisteord, med mindre du setter sammen sv\u00e6rt mange til et langt passord. F.eks. &#8220;elefanterspiserrosabananer&#8221;. Dette kan v\u00e6re et god tips for \u00e5 huske gode passord. \u00c5 kombinere 3-4 ord som ikke er relaterte gir sv\u00e6rt gode og sikre passord.<\/li>\n<li>Ikke benytte noe personlig informasjon om deg eller familie, slik som navn og f\u00f8dselsdato.<\/li>\n<li>Ikke benytt m\u00f8nstre p\u00e5 tastaturet eller tallrekker\/bokstavrekker.<\/li>\n<li>Ikke benytt samme passord flere steder. Evt. inkluder bokstaver fra tjenestens navn p\u00e5 gitte plasser i passordet for \u00e5 skape noe unikt.<\/li>\n<li>S\u00f8rg for \u00e5 lage passord som er lett for deg \u00e5 huske, men vanskelig for andre \u00e5 finne. Unng\u00e5 \u00e5\u00a0skrive ned passord p\u00e5 noe lett tilgjengelig sted. Husk at dette ogs\u00e5 gjelder filer p\u00e5 maskinen. \u00c5 f.eks. ta f\u00f8rste bokstav i hvert ord i en setning gir\u00a0gode passord som samtidig lar seg huske.<\/li>\n<li>Bytt passord en gang i mellom. \u00a0Skulle noen ha f\u00e5tt tilgang og passivt missbruker denne (leser informasjon) vil et passordbytte sette stopper for spionasjen.<\/li>\n<li>V\u00e6r forsiktig med \u00e5 lagre passord i nettlesere, og v\u00e6r forsiktig med \u00e5 bruke passordet p\u00e5 maskiner du ikke eier\/kjenner.<\/li>\n<li>V\u00e6r forsiktig med hvor du oppgir passord. Sjekk nettadressen n\u00f8ye f\u00f8r du logger inn for \u00e5 forsikre deg om at det ikke er en svindel (phishing).<\/li>\n<\/ol>\n<p>Og sist men ikke minst. IKKE benytt tjenester som tilbyr \u00e5 teste passordkvaliteten din. mange av disse er en svindel i seg selv, og kobler f.eks. passordet mot din IP-adresse. En annen variant er at like\/dele knappen eller annonser p\u00e5 slike sider tar deg videre til noe som kobler passordet mot en tjeneste. \u00a0Et eksempel p\u00e5 slik tjeneste (ikke sagt at dette n\u00f8dvendigvis er en slik svindel) er\u00a0https:\/\/howsecureismypassword.net\/<\/p>\n<!--CusAds0-->\n<div style=\"font-size: 0px; height: 0px; line-height: 0px; margin: 0; padding: 0; clear: both;\"><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>(Hopp rett til tipsene) I dag offentliggjorde SplashData sin liste over de 25 mest brukte passordene i 2015. 123456 2. password 3. 12345678 4. qwerty 5. 12345 6. 123456789 7. football 8. 1234 9.&#46;&#46;&#46;<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":183,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[76,4],"tags":[27,22,15],"class_list":["post-182","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-guide","category-sikkerhetsrad","tag-passord","tag-phishing","tag-tips"],"aioseo_notices":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/ID-100356555.jpg","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/182","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=182"}],"version-history":[{"count":10,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/182\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":186,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/182\/revisions\/186"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/183"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=182"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=182"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=182"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}