{"id":1742,"date":"2016-09-19T18:10:45","date_gmt":"2016-09-19T17:10:45","guid":{"rendered":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/?p=1742"},"modified":"2016-09-19T18:17:31","modified_gmt":"2016-09-19T17:17:31","slug":"ny-venneforesporsel-fra-eksisterende-venner","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/09\/19\/ny-venneforesporsel-fra-eksisterende-venner\/","title":{"rendered":"Ny venneforesp\u00f8rsel fra eksisterende venner?"},"content":{"rendered":"<div class=\"813acece54f667675f79a7bb27432ad9\" data-index=\"1\" style=\"float: none; margin:10px 0 10px 0; text-align:center;\">\n<script async src=\"\/\/pagead2.googlesyndication.com\/pagead\/js\/adsbygoogle.js\"><\/script>\r\n<!-- annonser - blogg -->\r\n<ins class=\"adsbygoogle\"\r\n     style=\"display:block\"\r\n     data-ad-client=\"ca-pub-3643033126981971\"\r\n     data-ad-slot=\"5209152447\"\r\n     data-ad-format=\"auto\"><\/ins>\r\n<script>\r\n(adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});\r\n<\/script>\n<\/div>\n<p>En ganske vanlig svindelteknikk p\u00e5 Facebook er \u00e5 kopiere en eksisterende Facebook-profil til en intetanende person. Det lages da en tro kopi med samme navn, samme personlige info og samme profilbilde.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/screenshot-www.facebook.com-2016-09-19-18-57-18.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-1743 size-full\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/screenshot-www.facebook.com-2016-09-19-18-57-18.png\" alt=\"screenshot-www-facebook-com-2016-09-19-18-57-18\" width=\"853\" height=\"331\" srcset=\"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/screenshot-www.facebook.com-2016-09-19-18-57-18.png 853w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/screenshot-www.facebook.com-2016-09-19-18-57-18-300x116.png 300w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/screenshot-www.facebook.com-2016-09-19-18-57-18-768x298.png 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 853px) 100vw, 853px\" \/><\/a><\/p>\n<p>Etter at den nye kopien er laget vil bakmennene begynne \u00e5 sende venneforesp\u00f8rsler til den originale profilens venner. Venner vil da f\u00e5 en venneforesp\u00f8rsel fra en profil de i utgangspunktet allerede har i vennelisten.<\/p>\n<p>Noen vil ikke huske at de alt har personen som venn, og legge til. De fleste andre vil tenke at personen av en eller annen grunn har laget en ny profil (f.eks. glemt passordet) og legge til.<\/p>\n<h3>Hva er hensikten med svindelen?<\/h3>\n<p>Det er mange ulike hensikter med denne svindelen, men her er de vanligste:<\/p>\n<ul>\n<li>I det \u00f8yeblikket du legger til profilen kopieres alle bilder\/meldinger som egentlig kun er delt med venne ut av din profil.<\/li>\n<li>Etter en stund vil den falske profilen begynne \u00e5 poste linker til svindler (virus, svindelkonkurranser osv. )med &#8220;personlige anbefalinger&#8221; om \u00e5 f\u00f8lge linkene. Dette ser da ut som det kommer fra din bekjente.<\/li>\n<li>Etter en stund vil den falske profilen kontakte deg med personlige meldinger og be om hjelp til tjenester eller lure deg inn p\u00e5 svindelsider.<\/li>\n<\/ul>\n<h3>Hvem blir egentlig svindlet?<\/h3>\n<p>Mange missforst\u00e5 hva som egentlig har hendt her. De tror at eieren av originalprofilen er &#8220;hacket&#8221;. Det de ikke forst\u00e5r er at de selv har blitt svindlet ved \u00e5 legge til denne falske profilen. M\u00e5let og offeret er personen som aksepterer venneforesp\u00f8rslen.<\/p>\n<h3>Hva skal man gj\u00f8re?<\/h3>\n<p>F\u00e5r du en venneforesp\u00f8rsel fra en eksisterende venn, s\u00e5 <strong>aldri<\/strong> aksepter&#8230;\u00a0Facebook har en rekke muligheter for \u00e5 gjenopprette kontoer, s\u00e5 det skal <strong>aldri<\/strong> v\u00e6re behov for \u00e5 lage en ny.<\/p>\n<p>Deretter b\u00f8r du kontakte eieren av originalprofilen og f\u00e5 denne til \u00e5 legge ut en advarsel til sine kontakter om at de\u00a0<strong>ikke<\/strong> m\u00e5 legge til den falske profilen.<\/p>\n<p>Til slutt b\u00f8r du benytte Facebooks funksjonalitet for \u00e5 rapportere falske profiler. Denne funksjonen finner du ved \u00e5 se p\u00e5 (<strong>ikke<\/strong> legge til) den falske profilen:<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/report.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-1745 size-full\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/report.png\" alt=\"report\" width=\"247\" height=\"207\" \/><\/a><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<!--CusAds0-->\n<div style=\"font-size: 0px; height: 0px; line-height: 0px; margin: 0; padding: 0; clear: both;\"><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>En ganske vanlig svindelteknikk p\u00e5 Facebook er \u00e5 kopiere en eksisterende Facebook-profil til en intetanende person. Det lages da en tro kopi med samme navn, samme personlige info og samme profilbilde. Etter at den&#46;&#46;&#46;<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":1743,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[76,4],"tags":[26],"class_list":["post-1742","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-guide","category-sikkerhetsrad","tag-facebook"],"aioseo_notices":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/09\/screenshot-www.facebook.com-2016-09-19-18-57-18.png","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1742","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1742"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1742\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1749,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1742\/revisions\/1749"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1743"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1742"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1742"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1742"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}