{"id":1358,"date":"2016-10-24T00:00:33","date_gmt":"2016-10-23T23:00:33","guid":{"rendered":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/?p=1358"},"modified":"2016-10-03T13:27:16","modified_gmt":"2016-10-03T12:27:16","slug":"nasjonal-sikkerhetsmaned-tips-24-clickbait","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/10\/24\/nasjonal-sikkerhetsmaned-tips-24-clickbait\/","title":{"rendered":"Nasjonal sikkerhetsm\u00e5ned &#8211; Tips #24 &#8211; Clickbait"},"content":{"rendered":"<div class=\"813acece54f667675f79a7bb27432ad9\" data-index=\"1\" style=\"float: none; margin:10px 0 10px 0; text-align:center;\">\n<script async src=\"\/\/pagead2.googlesyndication.com\/pagead\/js\/adsbygoogle.js\"><\/script>\r\n<!-- annonser - blogg -->\r\n<ins class=\"adsbygoogle\"\r\n     style=\"display:block\"\r\n     data-ad-client=\"ca-pub-3643033126981971\"\r\n     data-ad-slot=\"5209152447\"\r\n     data-ad-format=\"auto\"><\/ins>\r\n<script>\r\n(adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});\r\n<\/script>\n<\/div>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2015\/12\/10733702_10154808127855571_536834072_n_sensurert.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignright wp-image-54 size-full\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2015\/12\/10733702_10154808127855571_536834072_n_sensurert.jpg\" alt=\"10733702_10154808127855571_536834072_n_sensurert\" width=\"488\" height=\"503\" srcset=\"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2015\/12\/10733702_10154808127855571_536834072_n_sensurert.jpg 488w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2015\/12\/10733702_10154808127855571_536834072_n_sensurert-291x300.jpg 291w\" sizes=\"auto, (max-width: 488px) 100vw, 488px\" \/><\/a>V\u00e5rt <strong>24.<\/strong> tips i forbindelse med nasjonal sikkerhetsm\u00e5ned er:<\/p>\n<blockquote><p><em><strong>V\u00e6r ekstra skeptisk n\u00e5r noen fors\u00f8ker lure deg inn p\u00e5 en nettside<\/strong><\/em><\/p><\/blockquote>\n<p>Svindel spiller ofte p\u00e5 psykologi, og en av teknikkene er \u00e5 gj\u00f8re deg nysgjerrig. Klarer svindlerne \u00e5 gj\u00f8re deg nysgjerrig, er det ogs\u00e5 mindre sannsynlig at du vil avsl\u00f8re svindelen underveis. Hjernen v\u00e5r blir n\u00e6rmest\u00a0&#8220;l\u00e5st&#8221;\u00a0til \u00e5 finne ut hva dette faktisk er.<\/p>\n<p>En vanlig teknikk som benyttes kalles <em>clickbait<\/em>. Alts\u00e5 et slags agn for \u00e5 f\u00e5 klikk og bes\u00f8k til nettsiden. Ofte er dette sv\u00e6rt forlokkende bilder og overskrifter som gj\u00f8r deg nysgjerrig p\u00e5 hva dette er, i stedet for \u00e5 gi deg hovedessensen av informasjonen med en gang.<\/p>\n<p>Ser du et bilde eller en tittel p\u00e5 en link i sosiale medier eller i en e-post som gj\u00f8r deg mer enn normalt nysgjerrig, b\u00f8r du derfor tenke n\u00f8ye over hva du gj\u00f8r f\u00f8r du f\u00f8lger linken videre. Husk at v\u00e5re instinkter ofte overstyrer v\u00e5re rasjonelle og logiske tanker.<\/p>\n<p>Vanlig clickbait-innhold er bl.a. ting som spiller p\u00e5 sexy jenter,\u00a0rare sykdommer eller muligheten til \u00e5 bli rik.<\/p>\n<p>Det skal sies at ogs\u00e5 veldig mange\u00a0trygge nettsider benytter clickbait for \u00e5 f\u00e5 bes\u00f8k, ofte fordi de ikke har godt nok innhold til \u00e5 f\u00e5 nok bes\u00f8k. Et virkelig faretegn er imidlertid n\u00e5r innholdet du f\u00e5r ikke stemmer over ens\u00a0med det som ledet deg dit.<\/p>\n<p>Vi har skrevet\u00a0mer om dette temaet her:<\/p>\n<ul>\n<li><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/datasikkerhetsboka\/\">Datasikkerhetsboka<\/a> &#8211; kapittel 10 og 11: \u00a0Sosiale medier del 1 og 2<\/li>\n<li><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2015\/12\/12\/ny-runde-med-likejacking-svindler\/\">Ny runde med &#8220;likejacking&#8221;-svindler<\/a><\/li>\n<li><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/06\/23\/bytte-av-tema-et-sikkert-tegn-pa-at-du-blir-lurt\/\">Bytte av tema &#8211; Et sikkert tegn p\u00e5 at du blir lurt!<\/a><\/li>\n<\/ul>\n<p>Les\u00a0ogs\u00e5\u00a0<a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/category\/nasjonal-sikkerhetsmaned-2016\/\">v\u00e5re andre tips<\/a> i forbindelse med nasjonal sikkerhetsm\u00e5ned!<\/p>\n<!--CusAds0-->\n<div style=\"font-size: 0px; height: 0px; line-height: 0px; margin: 0; padding: 0; clear: both;\"><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>V\u00e5rt 24. tips i forbindelse med nasjonal sikkerhetsm\u00e5ned er: V\u00e6r ekstra skeptisk n\u00e5r noen fors\u00f8ker lure deg inn p\u00e5 en nettside Svindel spiller ofte p\u00e5 psykologi, og en av teknikkene er \u00e5 gj\u00f8re deg&#46;&#46;&#46;<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":1676,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[125],"tags":[],"class_list":["post-1358","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nasjonal-sikkerhetsmaned-2016"],"aioseo_notices":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/logo24.png","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1358","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1358"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1358\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1804,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1358\/revisions\/1804"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1676"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1358"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1358"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1358"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}