{"id":1291,"date":"2016-08-18T07:52:43","date_gmt":"2016-08-18T06:52:43","guid":{"rendered":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/?p=1291"},"modified":"2016-08-18T15:15:48","modified_gmt":"2016-08-18T14:15:48","slug":"slik-avslorer-du-svindlerenes-e-poster","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/08\/18\/slik-avslorer-du-svindlerenes-e-poster\/","title":{"rendered":"Slik avsl\u00f8rer du svindlerenes e-poster"},"content":{"rendered":"<div class=\"813acece54f667675f79a7bb27432ad9\" data-index=\"1\" style=\"float: none; margin:10px 0 10px 0; text-align:center;\">\n<script async src=\"\/\/pagead2.googlesyndication.com\/pagead\/js\/adsbygoogle.js\"><\/script>\r\n<!-- annonser - blogg -->\r\n<ins class=\"adsbygoogle\"\r\n     style=\"display:block\"\r\n     data-ad-client=\"ca-pub-3643033126981971\"\r\n     data-ad-slot=\"5209152447\"\r\n     data-ad-format=\"auto\"><\/ins>\r\n<script>\r\n(adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});\r\n<\/script>\n<\/div>\n<div id=\"attachment_532\" style=\"width: 209px\" class=\"wp-caption alignright\"><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/02\/ID-10028680.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-532\" class=\"size-medium wp-image-532\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/02\/ID-10028680-199x300.jpg\" alt=\"Image courtesy of Patchareeya99 at FreeDigitalPhotos.net\" width=\"199\" height=\"300\" srcset=\"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/02\/ID-10028680-199x300.jpg 199w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/02\/ID-10028680.jpg 265w\" sizes=\"auto, (max-width: 199px) 100vw, 199px\" \/><\/a><p id=\"caption-attachment-532\" class=\"wp-caption-text\">Image courtesy of Patchareeya99 at FreeDigitalPhotos.net<\/p><\/div>\n<p>Sv\u00e6rt mye svindel starter med at du mottar en e-post. Enkelte er opplagte svindler, mens andre er det lett \u00e5 g\u00e5 p\u00e5. Svindlerne er flinke til \u00e5 f\u00e5 e-postene til \u00e5 se legitime ut, og det er fort gjort \u00e5 tr\u00e5 feil i den store mengden e-post man mottar hver dag.\u00a0Hvordan skal du s\u00e5 klare \u00e5 skille svindel-e-postene\u00a0fra de ekte og legitime? \u00a0Vi skal i denne bloggartikkelen fors\u00f8ke gi deg noen tips.<\/p>\n<h2>Typer svindel-e-post<\/h2>\n<p>Stort sett vil svindel-e-postene ha disse m\u00e5lene (klikk p\u00e5 bildene for st\u00f8rre versjoner):<\/p>\n<ol>\n<li>F\u00e5 deg til \u00e5 installere skadevare ved \u00e5 \u00e5pne vedlegg<br \/>\n<a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/svindelmail3.pgv_.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-medium wp-image-1098\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/svindelmail3.pgv_-300x190.png\" alt=\"svindelmail3.pgv\" width=\"300\" height=\"190\" srcset=\"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/svindelmail3.pgv_-300x190.png 300w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/svindelmail3.pgv_-768x487.png 768w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/svindelmail3.pgv_.png 903w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><\/li>\n<li>Lure deg inn p\u00e5 en nettside via en link. Sv\u00e6rt ofte leder linken til s\u00e5kalte <em>phishing<\/em>-sider. Alts\u00e5 nettsider som ser ut som en tro kopi av innloggingssiden til den p\u00e5st\u00e5tte avsenderen av e-posten, men som stjeler brukernavn og passord ved innlogging<br \/>\n<a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/netflix.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-medium wp-image-1102\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/netflix-271x300.png\" alt=\"netflix\" width=\"271\" height=\"300\" srcset=\"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/netflix-271x300.png 271w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/netflix.png 636w\" sizes=\"auto, (max-width: 271px) 100vw, 271px\" \/><\/a><\/li>\n<li>Starte en korrespondanse. Ofte i forbindelse med l\u00e5netilbud, businessmuligheter, premier, arv, jobbtilbud eller kj\u00e6resteforhold<br \/>\n<a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/epostscam.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-medium wp-image-1292\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/epostscam-247x300.png\" alt=\"epostscam\" width=\"247\" height=\"300\" srcset=\"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/epostscam-247x300.png 247w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/epostscam-768x933.png 768w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/epostscam-843x1024.png 843w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/epostscam.png 1194w\" sizes=\"auto, (max-width: 247px) 100vw, 247px\" \/><\/a><\/li>\n<\/ol>\n<h2>Tips 1: Hvem er avsenderen?<\/h2>\n<p>Det f\u00f8rste du b\u00f8r se p\u00e5 er hvem som st\u00e5r som avsender i e-posten. En avsender best\u00e5r av to ting: Navnet og e-postadressen:<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/epostscam2.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-1293 size-full\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/epostscam2.png\" alt=\"epostscam2\" width=\"808\" height=\"51\" srcset=\"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/epostscam2.png 808w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/epostscam2-300x19.png 300w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/epostscam2-768x48.png 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 808px) 100vw, 808px\" \/><\/a><\/p>\n<p>Du b\u00f8r s\u00f8rge for at din e-postklient alltid viser e-postadressen ogs\u00e5 for de e-postene som har et navn satt. Dette vil i mange tilfeller avsl\u00f8re at det er noe galt. De alle fleste henvendelser fra seri\u00f8se akt\u00f8rer vil komme fra en e-postadresse som inneholder <em>domenenavnet<\/em> til akt\u00f8ren. En e-post fra Elkj\u00f8p vil derfor ende p\u00e5 <strong>@elkjop.no<\/strong>\u00a0og en epost fra DNB vil ende p\u00e5 <strong>@dnb.no<\/strong><\/p>\n<p>Dersom e-postadressen endrer p\u00e5 noe helt annet, er det virkelig grunn til \u00e5 v\u00e6re skeptisk:<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/epostscam4.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-medium wp-image-1294\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/epostscam4-300x29.png\" alt=\"epostscam4\" width=\"300\" height=\"29\" srcset=\"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/epostscam4-300x29.png 300w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/epostscam4.png 464w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><\/p>\n<p>Merk deg imidlertid at det <a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/01\/26\/hvem-sa-du-at-du-var-spoofing\/\">\u00e5 forfalske en avsenderadresse<\/a> p\u00e5 en e-post er s\u00e6rdeles enkelt \u00e5 gj\u00f8re for hvem som helst. Vi har beskrevet mer om hvor enkelt dette er i <a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/datasikkerhetsboka\/\">boka v\u00e5r<\/a>.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/emailscam6.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-medium wp-image-1295\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/emailscam6-300x36.png\" alt=\"emailscam6\" width=\"300\" height=\"36\" srcset=\"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/emailscam6-300x36.png 300w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/emailscam6.png 360w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><\/p>\n<p>I de forfalskede tilfellene vil avsenderadressen derfor se helt ekte ut. Det er alts\u00e5 kun de &#8220;d\u00e5rligste&#8221; svindlene som kan avsl\u00f8res p\u00e5 denne m\u00e5ten. En grunn til at ikke forfalske adresser alltid benyttes er at svindlerne ikke \u00f8nsker at de som st\u00e5r oppf\u00f8rt som avsender skal f\u00e5 eventuelle svar fra ofrene, og dermed gi de tips om at svindelen eksisterer.<\/p>\n<h2>Tips 2: Hvor peker linker?<\/h2>\n<p>F\u00f8r du klikker p\u00e5 en link i en e-post m\u00e5\u00a0du alltid s\u00f8rge for \u00e5 sjekke hvilken nettadresse\u00a0linken peker til. Dette gj\u00f8res ved \u00e5 holde musepekeren over linken i e-postleseren, og etter en liten stund vises nettadressen i statusfeltet eller i et tips-felt ved musepekeren.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/emailscam7.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-1296 size-full\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/emailscam7.png\" alt=\"emailscam7\" width=\"951\" height=\"38\" srcset=\"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/emailscam7.png 951w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/emailscam7-300x12.png 300w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/emailscam7-768x31.png 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 951px) 100vw, 951px\" \/><\/a><\/p>\n<p>Som en hovedregel b\u00f8r en e-post som tilsynelatende kommer fra Elkj\u00f8p peke til noe som starter med <em>http:\/\/www.elkjop.no<\/em>. Alle tjenester som krever innlogging eller er en form for sikkerhetskritiske (banker, sosiale medier, nettbutikker osv.) b\u00f8r ogs\u00e5 starte med <strong>https<\/strong>. Noe som kommer fra DNB b\u00f8r derfor starte med <em>https:\/\/www.dnb.no.<\/em><\/p>\n<p>Det skal sies at enkelte akt\u00f8rer kj\u00f8per tjenester av andre, s\u00e5 en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse fra f.eks. Telenor kan muligens peke til f.eks.\u00a0<em>http:\/\/www.questback.com<\/em>. \u00a0I slike tilfeller b\u00f8r du imidlertid v\u00e6re sv\u00e6rt skeptisk til om domenenavnet i nettadressen gir noe mening i sammenhengen.<\/p>\n<p>F\u00f8lg heller ALDRI linker i e-post som ber der foreta handlinger et sted der du har en brukerkonto (sosiale medier, nettbank, nettbutikker osv). G\u00e5 heller til avsenderes nettside ved \u00e5 taste inn nettadressen, logg inn og finn igjen samme informasjon i akt\u00f8rens eget meldingssystem. finnes ikke meldingen her, er det som oftest en svindel.<\/p>\n<p>Husk at linker i en e-post ikke n\u00f8dvendigvis peker dit teksten antyder. P\u00e5 samme m\u00e5te som f\u00f8lgende link sender deg til Dagbladet, selv om teksten tyder p\u00e5 VG: \u00a0<a href=\"http:\/\/www.db.no\">http:\/\/www.vg.no<\/a><\/p>\n<h2>Tips 3: Er det vedlegg?<\/h2>\n<p>Som en generell regel b\u00f8r man v\u00e6re sv\u00e6rt skeptisk til \u00e5 \u00e5pne vedlegg som kommer med e-post. Vedlegg\u00a0er i et stort overtall av tilfellene skadevare (virus). De fleste seri\u00f8se akt\u00f8rer har ordrebekreftelser osv. p\u00e5 nettsider du heller kan bes\u00f8ke.<\/p>\n<p>Det vil aldri komme noen filer du b\u00f8r \u00e5pne med filendelsene (filnavnet ender p\u00e5) \u00a0<strong>.html<\/strong>, <strong>.js<\/strong>, <strong>.exe<\/strong> eller <strong>.zip<\/strong>. Det eneste unntaket kan v\u00e6re filer fra bekjente eller arbeidskolleger som kan tenkes \u00e5 sende zip-filer, men forsikre deg da om at det ikke er en forfalsket e-post.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/emailscam8.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-1297 size-full\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/emailscam8.png\" alt=\"emailscam8\" width=\"483\" height=\"42\" srcset=\"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/emailscam8.png 483w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/emailscam8-300x26.png 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 483px) 100vw, 483px\" \/><\/a><\/p>\n<p>Stort sett det eneste formatet som det er fornuftig at kan bli tilsendt som vedlegg er <strong>.pdf<\/strong>. Ogs\u00e5 disse kan inneholde skadevare, men det er sjeldnere.<\/p>\n<h2>Tips 4: Spilles det p\u00e5 psykologi?<\/h2>\n<p>Du b\u00f8r v\u00e6re ekstra skeptisk til e-poster som spiller p\u00e5 f\u00f8lgende psykologiske faktorer:<\/p>\n<ul>\n<li>Du blir stresset og engstelig av innholdet, men avsender p\u00e5st\u00e5r \u00e5 ha en l\u00f8sning og skal hjelpe deg.<\/li>\n<li>Du blir kontaktet av &#8220;autoriteter&#8221; (politi, bank, skatteetaten, arbeidsgiver, en advokat osv.)<\/li>\n<li>Du vinner premier i <a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/07\/19\/ny-e-post-svindel-fra-elkjop\/\">konkurranser du ikke har deltatt i<\/a>.<\/li>\n<li>Du f\u00e5r tilbud om l\u00e5n<\/li>\n<li>Du f\u00e5r &#8220;kj\u00e6rlighetsmeldinger&#8221; fra noen du ikke kjenner<\/li>\n<\/ul>\n<p>Pr\u00f8v \u00e5 ikke bli stresset eller overivrig. Det er disse faktorene\u00a0som ofte gj\u00f8r at man handler \u201clitt for fort\u201d, og som sagt det svindlerne h\u00e5per du skal bli. S\u00e5 v\u00e5rt beste r\u00e5d er:<\/p>\n<blockquote><p><strong>La e-posten ligge litt, tenke deg om, og kom tilbake til den et par timer senere.<\/strong><\/p><\/blockquote>\n<p>Er du i tvil, s\u00e5 husk at du ogs\u00e5 kan ta en telefon til bedriften for \u00e5 f\u00e5 bekreftet\/avkreftet innholdet.<\/p>\n<p>Husk ogs\u00e5 p\u00e5 at banker, skatteetaten osv. ALDRI vil sende deg en e-post med sensitiv eller kritisk informasjon. Dette vil g\u00e5 gjennom bankenes egne meldingssystemer (som du finner i nettbanken) eller AltInn. I de fleste tilfeller f\u00e5r du en SMS, og ikke en e-post, om at du har &#8220;ny melding&#8221; i disse kanalene.<\/p>\n<h2>Tips 5: Hvordan er innholdet presentert?<\/h2>\n<p>Husk at svindlere kan lage like profesjonelle og flotte e-poster som hvem som helst andre bedrifter. At noe ser fint ut er derfor ikke noen &#8220;sikkerhetssjekk&#8221;.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/Untitled.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-961 size-large\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/Untitled-1024x457.png\" alt=\"Untitled\" width=\"1024\" height=\"457\" srcset=\"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/Untitled-1024x457.png 1024w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/Untitled-300x134.png 300w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/Untitled-768x343.png 768w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/Untitled.png 1862w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/a><\/p>\n<p>Ogs\u00e5 &#8220;troverdige&#8221; elementer slik som copyright-informasjon er jo like lett for en svindler \u00e5 lage som det er for firmaene selv:<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/emailscam10.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-1300 size-large\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/emailscam10-1024x216.png\" alt=\"emailscam10\" width=\"1024\" height=\"216\" srcset=\"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/emailscam10-1024x216.png 1024w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/emailscam10-300x63.png 300w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/emailscam10-768x162.png 768w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/emailscam10.png 1278w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/a><\/p>\n<p>Veldig enkle meldinger r\u00f8per imidlertid ofte at det er en svindel:<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/Untitled.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-full wp-image-1120\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/bank.png\" alt=\"bank\" width=\"274\" height=\"182\" \/><\/a><\/p>\n<p>Se ogs\u00e5 etter personlig informasjon i e-postene.Er du kunde hos avsenderen\u00a0vil de alltid tiltale deg med fult navn n\u00e5r de sender ut e-poster:<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/emailscam9.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-1299 size-large\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/emailscam9-1024x281.png\" alt=\"emailscam9\" width=\"1024\" height=\"281\" srcset=\"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/emailscam9-1024x281.png 1024w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/emailscam9-300x82.png 300w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/emailscam9-768x211.png 768w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/emailscam9.png 1301w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/a><\/p>\n<p>Men v\u00e6r da ogs\u00e5 klar over at svindlere ofte benytter navn og personlig informasjon til \u00e5 gj\u00f8re svindlene troverdige. <a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/02\/29\/hvorfor-far-jeg-svindel-e-post\/\">F\u00e5r de tak i e-postadressen din gjennom f.eks. deltakelse i falske konkurranser<\/a> sitter de ogs\u00e5 p\u00e5 denne informasjonen.<\/p>\n<h2>Hva skal du gj\u00f8re med svindel-epost?<\/h2>\n<p>Det enkle svaret er: <strong>Slett den<\/strong><\/p>\n<p>Du m\u00e5 aldri fors\u00f8ke se hva svindelen inneb\u00e6rer, for det er forbundet langt flere<a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/07\/27\/farer-i-svindel-e-post\/\"> farer med en svindel-e-post<\/a> enn det folk flest er klar over.<\/p>\n<p>Du m\u00e5 heller ikke svare p\u00e5 e-posten eller fors\u00f8ke trykke &#8220;meld meg av&#8221;-linker. Dette vil bare f\u00f8re til mer svindel og spam, da de n\u00e5 vet at e-postadressen er aktiv.<\/p>\n<p>Dersom en kjent akt\u00f8r blir misbrukt b\u00f8r du imidlertid videresende den til disse, slik at de kan advare sine brukere\/kunder.<\/p>\n<p>Send ogs\u00e5 veldig gjerne en kopi til oss p\u00e5 tips@datasikkerhetsboka.no, slik at vi ogs\u00e5 kan advare v\u00e5re <a href=\"https:\/\/www.facebok.com\/datasikkerhetsboka\">f\u00f8lgere<\/a>.<\/p>\n<h2>Vil du vite mer?<\/h2>\n<p>Dette var v\u00e5re fem beste tips til \u00e5 avsl\u00f8re svindel-e-post. En mer grundig gjennomgang, og flere tips, finner du i boka <a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/datasikkerhetsboka\/\">Datasikkerhet &#8211; ikke bli svindlerens neste offer<\/a>.<\/p>\n<!--CusAds0-->\n<div style=\"font-size: 0px; height: 0px; line-height: 0px; margin: 0; padding: 0; clear: both;\"><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Sv\u00e6rt mye svindel starter med at du mottar en e-post. Enkelte er opplagte svindler, mens andre er det lett \u00e5 g\u00e5 p\u00e5. Svindlerne er flinke til \u00e5 f\u00e5 e-postene til \u00e5 se legitime ut,&#46;&#46;&#46;<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":532,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[95,76,4],"tags":[124,30,22,9],"class_list":["post-1291","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-e-post","category-guide","category-sikkerhetsrad","tag-e-mail","tag-e-post","tag-phishing","tag-svindel"],"aioseo_notices":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/02\/ID-10028680.jpg","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1291","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1291"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1291\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1305,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1291\/revisions\/1305"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/532"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1291"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1291"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1291"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}