{"id":1019,"date":"2016-07-27T09:40:48","date_gmt":"2016-07-27T08:40:48","guid":{"rendered":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/?p=1019"},"modified":"2016-09-08T08:10:44","modified_gmt":"2016-09-08T07:10:44","slug":"hvor-privat-er-egentlig-et-privat-innlegg-pa-facebook","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/07\/27\/hvor-privat-er-egentlig-et-privat-innlegg-pa-facebook\/","title":{"rendered":"Hvor privat er egentlig et privat innlegg p\u00e5 Facebook?"},"content":{"rendered":"<div class=\"813acece54f667675f79a7bb27432ad9\" data-index=\"1\" style=\"float: none; margin:10px 0 10px 0; text-align:center;\">\n<script async src=\"\/\/pagead2.googlesyndication.com\/pagead\/js\/adsbygoogle.js\"><\/script>\r\n<!-- annonser - blogg -->\r\n<ins class=\"adsbygoogle\"\r\n     style=\"display:block\"\r\n     data-ad-client=\"ca-pub-3643033126981971\"\r\n     data-ad-slot=\"5209152447\"\r\n     data-ad-format=\"auto\"><\/ins>\r\n<script>\r\n(adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});\r\n<\/script>\n<\/div>\n<p>Vi deler en mengde informasjon om oss selv og v\u00e5re liv p\u00e5 sosiale medier. Mye av informasjonen er ikke spesielt kritisk, men en god del \u00f8nsker vi at forblir innen en lukket krets.<\/p>\n<p>Heldigvis har Facebook muligheten til \u00e5 styre hvem som skal se innlegg og bilder som vi deler, og de aller fleste av oss har denne publiseringsinnstillingen satt til &#8220;Friends&#8221; eller &#8220;Venner&#8221;.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/fb1.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-1020 size-full\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/fb1.png\" alt=\"fb1\" width=\"525\" height=\"389\" srcset=\"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/fb1.png 525w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/fb1-300x222.png 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 525px) 100vw, 525px\" \/><\/a><\/p>\n<p>Men sp\u00f8rsm\u00e5let vi da b\u00f8r\u00a0stille er: &#8220;Er det da kun v\u00e5re venner som kan se innlegget\/bildet vi deler?&#8221; Vi skal her ta for oss noen grunner til at &#8220;Venner&#8221; kanskje ikke er s\u00e5 privat som vi tror.<\/p>\n<h2>Hvem er v\u00e5re venner?<\/h2>\n<p>Det f\u00f8rste vi b\u00f8r tenke over er: &#8220;Hvem er egentlig v\u00e5re venner?&#8221; \u00a0De fleste av oss har flere hundre, kanskje n\u00e6rmere tusen &#8220;venner&#8221; p\u00e5 Facebook. Det er faktisk et s\u00e6rdeles stort antall mennesker som kan lese alt\u00a0vi skriver. En kinosal tar typisk 350 mennesker&#8230;<\/p>\n<p>Ikke alle tenker over hvilke relasjoner alle disse vennene igjen har. Legger vi f.eks. ut en melding om at vi er m\u00f8kk lei sjefen, s\u00e5 kan det tenkes at noen av disse vennene er arbeidskolleger med samme sjef (og et annet syn) eller at noen kjenner sjefen v\u00e5r privat.<\/p>\n<h2>Hva med venners venner?<\/h2>\n<p>Dersom vi tagger (dvs. nevner\/kobler) inn andre personer i v\u00e5rt innlegg eller bilde, vil Facebook automatisk\u00a0endre publiseringsinnstillingen til noe de kaller &#8220;Friends (+)&#8221;:<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/fb2.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-1021 size-full\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/fb2.png\" alt=\"fb2\" width=\"513\" height=\"153\" srcset=\"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/fb2.png 513w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/fb2-300x89.png 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 513px) 100vw, 513px\" \/><\/a><\/p>\n<p>Dette betyr n\u00e5 at ogs\u00e5 alle venner av personen vi omtaler f\u00e5r se denne posten (logisk nok&#8230;). En del av disse vennene er sikkert felles venner, men plutselig f\u00e5r vi ogs\u00e5 en rekke nye lesere vi ikke vet hvem er&#8230;.<\/p>\n<p>Tagger vi inn 5 ekstra personer i et bilde m\u00e5 vi regne med at antallet lesere \u00f8ker minst 2-3 ganger.<\/p>\n<h2>Hva med delinger?<\/h2>\n<p>Hvordan vet vi at ingen av v\u00e5re lesere deler informasjonen videre? \u00a0Jo, Facebook har heldigvis et smart system som gj\u00f8r at selv om noen av v\u00e5re venner deler en post, s\u00e5 vil kun de som var i det opprinnelige publikumet f\u00e5 se denne posten (alts\u00e5 mine egne venner\/felles venner):<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/fb3.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-1022 size-full\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/fb3.png\" alt=\"fb3\" width=\"499\" height=\"410\" srcset=\"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/fb3.png 499w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/fb3-300x246.png 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 499px) 100vw, 499px\" \/><\/a><\/p>\n<p>Da var jo heldigvis ikke det noe problem&#8230; eller? Det f\u00e5 tenker over er hvor lett det er \u00e5 ta ut teksten\/bildet og s\u00e5 poste dette som et nytt innlegg. Personer kan gj\u00f8re dette i god tro, men allikevel mister vi som opphavsmenn fullstendig kontrollen p\u00e5 hvem som n\u00e5 blir lesere. De\u00a0har et annet forhold til personvern enn vi selv har. De tenker fort at &#8220;Dette var et artig bilde. Det m\u00e5 flest mulig f\u00e5 se&#8221;. Og siden de selv ikke er p\u00e5 bildet, gj\u00f8r det ikke like &#8220;vondt&#8221; \u00e5 dele det med mange.<\/p>\n<p>N\u00e5r noen deler andres innhold blir de alts\u00e5\u00a0sl\u00f8vere med personvernet, s\u00e5 ganske raskt kan dette risikere \u00e5 f\u00e5 &#8220;public&#8221; som publiseringsinnstilling, uten at vi hverken vet om eller har noen kontroll p\u00e5 det.<\/p>\n<p>Det er heller ikke gitt at de publiserer det p\u00e5 Facebook. Innholdet kan ogs\u00e5 lastes opp til ulike nettsider. Disse nettsidene blir da den &#8220;nye eieren&#8221; av innholdet, og selv om vi kan kreve det fjernet dersom vi oppdager det, s\u00e5 aner vi ikke hvem som har kopiert det videre f\u00f8r det ble fjernet. Rett som det er kan bildet havne p\u00e5 nettsider ala\u00a0http:\/\/awkwardfamilyphotos.com\/ til andres forn\u00f8yelse&#8230;<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/fb4.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-1023 size-medium\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/fb4-300x244.png\" alt=\"fb4\" width=\"300\" height=\"244\" srcset=\"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/fb4-300x244.png 300w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/fb4-768x625.png 768w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/fb4-1024x833.png 1024w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/fb4.png 1084w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><\/p>\n<h2>Hacking<\/h2>\n<p>Den st\u00f8rste faren, som alt for f\u00e5 er klar over, er imidlertid hacking.<\/p>\n<p>Tenk deg f\u00f8lgende:<\/p>\n<p>Du mottar en e-post som tilsynelatende kommer fra Facebook. E-posten inneholder en melding og en link til en nettside som ser helt lik ut som Facebook, men er feilstavet www.faecbook.com.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/fb5.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-1024 size-large\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/fb5-1024x645.png\" alt=\"fb5\" width=\"1024\" height=\"645\" srcset=\"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/fb5-1024x645.png 1024w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/fb5-300x189.png 300w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/fb5-768x484.png 768w, https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/fb5.png 1202w\" sizes=\"auto, (max-width: 1024px) 100vw, 1024px\" \/><\/a><\/p>\n<p>Du ser ikke denne lille feilen i farta, og logger inn med ditt brukernavn\/passord. Du blir umiddelbart videresendt til den riktige facebook.com, s\u00e5 alt ser normalt ut. Dessverre har noen n\u00e5 f\u00e5tt tilgang til ditt brukernavn og passord. Som regel vil de ikke benytte dette til noe annet enn \u00e5 logge inn og hente ut informasjon og bilder fra din profil. Dermed oppdager du ikke at det har skjedd.<\/p>\n<p>Men vent litt&#8230; P\u00e5 din profil f\u00e5r jo hackeren ogs\u00e5 tilgang til informasjon og bilder om alle dine venner&#8230; Alts\u00e5 ikke nok at du selv blir tappet for informasjon, men ogs\u00e5 alle vennene dine, bare fordi du har gjort \u00e9n dum ting du ikke engang var klar over&#8230;<\/p>\n<p>Heldigvis er du obs p\u00e5 slike svindelfors\u00f8k (s\u00e5kalt phishing), s\u00e5 du g\u00e5r ikke i fella. Men la oss da snu det rundt&#8230; Er du sikker p\u00e5 at ingen av dine 500 venner aldri har g\u00e5tt i en slik felle? Det er nok at \u00e9n av dine venner \u00e9n gang har g\u00e5tt i denne fella f\u00f8r all <strong>din <\/strong>personlige informasjon er p\u00e5 avveie&#8230;<\/p>\n<p>(Dette er vel grunn nok til \u00e5 opplyse alle du kjenner om denne informasjonen&#8230;)<\/p>\n<p>Er dette nyttig informasjon? Del med dine venner:<\/p>\n<div class=\"fb-share-button\" data-href=\"\" data-layout=\"button\" data-size=\"large\" data-mobile-iframe=\"true\"><\/div>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h2>Hva kan informasjonen benyttes til?<\/h2>\n<p>Vi har alt nevnt at informasjon p\u00e5 avveie kan dukke opp p\u00e5 nettsteder vi ikke synes det er noe kjekt\u00a0at den ligger p\u00e5. En ting er litt humoristiske nettsider. En annen ting er f.eks. bilder av dine barn p\u00e5 nettsider for pedofile. Vi har ogs\u00e5 nevnt at informasjon p\u00e5 avveie kan skape pinlige sosiale situasjoner ved at noen du baksnakker f\u00e5r greie p\u00e5 det, eller at en (hvit) l\u00f8gn blir avsl\u00f8rt.<\/p>\n<p>Men hva om noen som vil deg vondt f\u00e5r tak i informasjonen? F\u00f8rst og fremst b\u00f8r vi v\u00e6re engstelige for at informasjonen kan bli brukt som en del av svindler. Ved at svindlere f\u00e5r greie p\u00e5 at du var p\u00e5 ferie i Hellas og bodde p\u00e5 hotellet Galigolog fra 14-26 juli kan de sv\u00e6rt enkelt lage en utrolig troverdig svindel der de kontakter deg fra nettopp dette hotellet og \u00f8nsker \u00e5 tilbakebetale en avgift som var blitt trukket for mye. Alt de trenger er at du opplyser om ditt kredittkort for \u00e5 verifisere at du er deg. Ettersom de har mye personlig informasjon (hotellnavn, datoer, ditt navn osv) vil de fleste ikke engang tenke at dette er en svindel.<\/p>\n<p>Samles mye informasjon kan dette ogs\u00e5 bli benyttet til ID-tyveri. Alts\u00e5 at noen tar din identitet. Enten midlertidig for \u00e5 s\u00f8ke om l\u00e5n eller starte abonnementer, eller fullstendig for \u00e5 bli deg og i stedet for\u00a0sin egen identitet. Dette er sv\u00e6rt alvorlige hendelser, og en stor\u00a0p\u00e5kjenning for de det gjelder.<\/p>\n<h2>Hva skal man s\u00e5 gj\u00f8re?<\/h2>\n<p>Man skal ikke bli helt paranoid, og man skal ikke slutte \u00e5 benytte sosiale medier. Sosiale medier har en rekke positive sider, og det er i dag viktig \u00e5 v\u00e6re en del av dette.<\/p>\n<p>Det man imidlertid alltid b\u00f8r gj\u00f8re\u00a0f\u00f8r man legger ut noe, er \u00e5\u00a0tenke: &#8220;Hadde jeg v\u00e6rt komfortabel med \u00e5 sette <em>public<\/em> som publiserings-innstilling p\u00e5 informasjonen?&#8221; Er svaret <em>nei<\/em>, b\u00f8r ikke informasjonen\/bildet publiseres, da alt b\u00f8r ansees \u00e5 kunne bli <em>public<\/em> en eller annen gang.<\/p>\n<p>I tillegg b\u00f8r vi v\u00e6re sv\u00e6rt p\u00e5 vakt for svindler som benytter informasjonen vi har delt for \u00e5 bli troverdige.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><em>\u00d8nsker du \u00e5 l\u00e6re mer om slike farer rundt sosiale medier, anbefaler vi \u00e5 lese <a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/datasikkerhetsboka\/\">boka vi har skrevet om datasikkerhet<\/a>. Der er to hele kapitler viet samme type informasjon som denne bloggposten handler om. Boka er ogs\u00e5 <a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/05\/03\/salg-pa-boka\/\">p\u00e5 tilbud n\u00e5 i sommer<\/a>.<\/em><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<!--CusAds0-->\n<div style=\"font-size: 0px; height: 0px; line-height: 0px; margin: 0; padding: 0; clear: both;\"><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Vi deler en mengde informasjon om oss selv og v\u00e5re liv p\u00e5 sosiale medier. Mye av informasjonen er ikke spesielt kritisk, men en god del \u00f8nsker vi at forblir innen en lukket krets. Heldigvis&#46;&#46;&#46;<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":1020,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[76,4,6],"tags":[26,80],"class_list":["post-1019","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-guide","category-sikkerhetsrad","category-sosiale-medier","tag-facebook","tag-personvern"],"aioseo_notices":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/fb1.png","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1019","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1019"}],"version-history":[{"count":14,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1019\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1711,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1019\/revisions\/1711"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1020"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1019"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1019"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1019"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}