{"id":98,"date":"2016-01-04T18:20:36","date_gmt":"2016-01-04T18:20:36","guid":{"rendered":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/?p=98"},"modified":"2016-08-04T14:13:29","modified_gmt":"2016-08-04T13:13:29","slug":"nyttarsforsetter-10-sikkerhetstips","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/01\/04\/nyttarsforsetter-10-sikkerhetstips\/","title":{"rendered":"Nytt\u00e5rsforsetter &#8211; 10 sikkerhetstips"},"content":{"rendered":"<div class=\"709ff53d6c15c9c917a4f0a93ff21be9\" data-index=\"1\" style=\"float: none; margin:10px 0 10px 0; text-align:center;\">\n<script async src=\"\/\/pagead2.googlesyndication.com\/pagead\/js\/adsbygoogle.js\"><\/script>\r\n<!-- annonser - blogg -->\r\n<ins class=\"adsbygoogle\"\r\n     style=\"display:block\"\r\n     data-ad-client=\"ca-pub-3643033126981971\"\r\n     data-ad-slot=\"5209152447\"\r\n     data-ad-format=\"auto\"><\/ins>\r\n<script>\r\n(adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});\r\n<\/script>\n<\/div>\n<h2>Har du laget deg nytt\u00e5rsforsetter for 2016?<\/h2>\n<div id=\"attachment_101\" style=\"width: 310px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/ID-1002229691.jpg\" rel=\"attachment wp-att-101\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-101\" class=\"size-medium wp-image-101\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/ID-1002229691-300x300.jpg\" alt=\"Image courtesy of satit_srihin at FreeDigitalPhotos.net\" width=\"300\" height=\"300\" srcset=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/ID-1002229691-300x300.jpg 300w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/ID-1002229691-150x150.jpg 150w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/ID-1002229691-60x60.jpg 60w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/ID-1002229691.jpg 400w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><p id=\"caption-attachment-101\" class=\"wp-caption-text\">Image courtesy of satit_srihin at FreeDigitalPhotos.net<\/p><\/div>\n<p>Uansett burde du vurdere \u00e5 sette deg noen enkle nettvettregler. \u00a0Her har vi et forslag p\u00e5 10 regler du burde f\u00f8lge i 2016.<\/p>\n<h3>1. Skaff deg gode passord<\/h3>\n<p>For \u00e5 hindre at noen urettmessig f\u00e5r tilgang til en brukerkonto b\u00f8r du ha gode passord. Et godt passord er et passord som ikke lar seg gjette (selv ikke med millioner av fors\u00f8k som en datamaskin kan gj\u00f8re i l\u00f8pet av sekunder). Et godt passord er ogs\u00e5 er passord du selv husker.<\/p>\n<p>Som et minimum b\u00f8r passordet ha 8 tegn og inneholde tall, store\/sm\u00e5 bokstaver og spesialtegn. Tallene og spesialtegnene b\u00f8r ikke (kun) v\u00e6re plassert f\u00f8rst eller sist. \u00a0Passordet b\u00f8r heller ikke inneholde ord du finner i en ordliste eller personlig informasjon slik som \u00e5rstall eller navn p\u00e5 familie.<\/p>\n<h3>2. Skaff deg unike passord<\/h3>\n<p>Dersom noen skulle klare \u00e5 fralure deg brukernavn\/passord er du langt bedre stilt om ikke passordet er brukt flere steder. Det er forst\u00e5lig at du ikke kan h\u00e5ndtere hundrevis av passord, men pr\u00f8v i det minste \u00e5 ha unike passord p\u00e5 &#8220;kritiske&#8221; tjenester, og ikke bruk samme passord p\u00e5 tjenester av ulik seri\u00f8sitet.<\/p>\n<p>Et tips kan v\u00e6re \u00e5 inkludere f.eks. f\u00f8rste og siste bokstav i navnet p\u00e5 tjenesten p\u00e5 faste plasser i &#8220;standardpassordet&#8221;.<\/p>\n<h3>3. V\u00e6r klar over at det er sv\u00e6rt lett \u00e5 forfalske e-post<\/h3>\n<p>Sv\u00e6rt mange svindler i dag starter med at du f\u00e5r en e-post som ber deg \u00e5pne et vedlegg eller f\u00f8lge en link. E-postene er stilet til \u00e5 komme fra nettbutikker, tjenester eller nettbanker og baserer seg ofte p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re deg nysgjerrig eller engstelig.<\/p>\n<p>IKKE stol p\u00e5 noe av det du mottar. Selv avsenderadressen er sv\u00e6rt enkel \u00e5 forfalske i en e-post. M\u00e5\u00a0du f\u00f8lge en link s\u00e5 sjekk n\u00f8ye hvor den faktisk f\u00f8rer deg, og skal du \u00e5pne et vedlegg sjekk at det ikke har filendelsen .exe eller .zip.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/Screenshot-from-2016-01-04-191348.png\" rel=\"attachment wp-att-100\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-medium wp-image-100\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/Screenshot-from-2016-01-04-191348-300x122.png\" alt=\"Screenshot from 2016-01-04 19:13:48\" width=\"300\" height=\"122\" srcset=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/Screenshot-from-2016-01-04-191348-300x122.png 300w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/Screenshot-from-2016-01-04-191348-768x311.png 768w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/Screenshot-from-2016-01-04-191348-740x300.png 740w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/Screenshot-from-2016-01-04-191348.png 977w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><\/p>\n<p>Og husk at det ikke er lett \u00e5 oppdage de nye svindlene. De er skrevet p\u00e5 godt norsk og er sv\u00e6rt troverdige.<\/p>\n<h3>4. V\u00e6r n\u00f8ye med \u00e5 sjekke nettadresser<\/h3>\n<p>F\u00f8r du logger inn i en tjeneste eller fyller ut personlig informasjon i et skjema s\u00e5 sjekk alltid at du er p\u00e5 korrekt nettadresse (se opp for skrivefeil) og at adressen starter med https:\/\/ (ikke bare http:\/\/)<\/p>\n<h3>5. Ta jevnlig sikkerhetskopier<\/h3>\n<p>En vanlig skadevare det siste \u00e5ret er s\u00e5kalt <em>ransomware<\/em> som krypterer alle data p\u00e5 maskinen og krever &#8220;l\u00f8sepenger&#8221; for \u00e5 gi deg tilgangen tilbake. Ved \u00e5 ha sikkerhetskopi av data lagret p\u00e5 et ANNET sted en selve maskinen unng\u00e5r du mye av problemene og fortvilelsen med slik skadevare.<\/p>\n<p>Ogs\u00e5 ved annen skadevare og generelle maskinfeil kan sikkerhetskopier bli sv\u00e6rt kjekt \u00e5 ha. Sikkerhetskopier er litt som forsikring, du ser f\u00f8rst behovet for de n\u00e5r skaden har skjedd. Inntil det er de bare en plage.<\/p>\n<h3>6. V\u00e6r skeptisk til tr\u00e5dl\u00f8se nett<\/h3>\n<p>Ikke utf\u00f8r sikkerhetskritiske handlinger n\u00e5r du er koblet til tr\u00e5dl\u00f8se nett du ikke kjenner. Kj\u00f8rer nettet med d\u00e5rlig sikkerhet vil datatrafikk v\u00e6re lett \u00e5 avlytte for andre i n\u00e6rheten. Du vet heller aldri om det tr\u00e5dl\u00f8se aksesspunktet du kobler til er driftet av &#8220;hackere&#8221;. P\u00e5 et hotell eller en cafe er det f.eks. sv\u00e6rt enkelt \u00e5 sette opp et ekstra aksesspunkt med samme navn og bedre signal som alle da automatisk kobler til, og som bakmennene fult ut kan avlytte.<\/p>\n<h3>7. Ha tastel\u00e5s p\u00e5 mobilen og skjerml\u00e5s p\u00e5 maskinen<\/h3>\n<p>Tenk over hvor mye informasjon som er tilgjengelig gjennom din mobiltelefon og PC, og alle de tjenestene som er innlogget. S\u00f8rg for \u00e5 ha tastel\u00e5s (helst PIN-kode) og skjerml\u00e5s (passord) som aktiveres automatisk n\u00e5r telefonene\/maskinen ikke benyttes. \u00a0Det er s\u00e5 alt for lett at noen bruker enheten i et uoppmerksomt \u00f8yeblikk eller at den blir stj\u00e5let.<\/p>\n<h3>8. V\u00e6r skeptisk til konkurranser og tester<\/h3>\n<p>Sv\u00e6rt mange av <a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2015\/12\/07\/falske-konkurranser-og-tilbud-om-gratis-produkter-pa-facebook\/\">konkurransene<\/a> og testene som i dag deles i sosiale medier og p\u00e5 nettsider er egentlig svindler. De fors\u00f8ker samle sammen personlig informasjon og kontaktinformasjon som missbrukes i videre svindler mot deg eller i ditt navn.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2015\/12\/screenshot-www.facebook.com-2015-12-07-13-17-12-1.png\" rel=\"attachment wp-att-44\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-medium wp-image-44\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2015\/12\/screenshot-www.facebook.com-2015-12-07-13-17-12-1-211x300.png\" alt=\"Svindel - Gratis produkttest\" width=\"211\" height=\"300\" srcset=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2015\/12\/screenshot-www.facebook.com-2015-12-07-13-17-12-1-211x300.png 211w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2015\/12\/screenshot-www.facebook.com-2015-12-07-13-17-12-1.png 508w\" sizes=\"auto, (max-width: 211px) 100vw, 211px\" \/><\/a><\/p>\n<p>I mange tilfeller knytter de ogs\u00e5 den personlige informasjonen mot annen aktivitet p\u00e5 nett, slik at du spores rundt med fult navn.<\/p>\n<h3>9. Hold maskiner oppdatert<\/h3>\n<p>S\u00f8rg for \u00e5 oppdatere programvare og operativsystemer i maskinen og i mobile enheter. Selv om oppdateringer gir f\u00e5 nye synlige endringer\u00a0best\u00e5r de som oftest av en stor mengde sikkerhetsfikser som gj\u00f8r deg mindre s\u00e5rbar.<\/p>\n<p>P\u00e5 same m\u00e5te som tyver g\u00e5r etter hus uten alarm, g\u00e5r hackere etter maskiner med gammel programvare.<\/p>\n<h3>10. Installer et godt antivirusverkt\u00f8y.<\/h3>\n<p>Finn frem til et godt antivirusverkt\u00f8y som hjelper deg \u00e5 oppdage skadevare. Gode verkt\u00f8y kan ogs\u00e5 advare om farlige nettsteder. \u00a0AVG tilbyr f.eks. et godt og gratis <a href=\"http:\/\/free.avg.com\/no-en\/homepage\">verkt\u00f8y<\/a>, som holder for de fleste.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/avg-free-logo-132x34.png\" rel=\"attachment wp-att-99\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-full wp-image-99\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/avg-free-logo-132x34.png\" alt=\"avg-free-logo-132x34\" width=\"132\" height=\"34\" \/><\/a><\/p>\n<h3>11. L\u00e6r deg mer&#8230;<\/h3>\n<p>For \u00e5 sikre deg enda bedre b\u00f8r du lese boka &#8220;<a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\">Datasikkerhet &#8211; ikke bli svindlerens neste offer<\/a>&#8220;. Den er skrevet med et enkelt spr\u00e5k og en lav teknisk inngangsterskel som passer alle. Boka benytter dagligdagse eksempler. Rimelig er den ogs\u00e5 med tanke p\u00e5 at du f\u00e5r hele \u00a0344 sider med sikkerhetstips!<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/datasikkerhet1.jpg\" rel=\"attachment wp-att-7\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-medium wp-image-7\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/datasikkerhet1-222x300.jpg\" alt=\"Datasikkerhet - ikke bli svindlerens neste offer cover\" width=\"222\" height=\"300\" srcset=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/datasikkerhet1-222x300.jpg 222w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/datasikkerhet1-756x1024.jpg 756w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2015\/11\/datasikkerhet1.jpg 1008w\" sizes=\"auto, (max-width: 222px) 100vw, 222px\" \/><\/a><\/p>\n<!--CusAds0-->\n<div style=\"font-size: 0px; height: 0px; line-height: 0px; margin: 0; padding: 0; clear: both;\"><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Har du laget deg nytt\u00e5rsforsetter for 2016? Uansett burde du vurdere \u00e5 sette deg noen enkle nettvettregler. \u00a0Her har vi et forslag p\u00e5 10 regler du burde f\u00f8lge i 2016. 1. Skaff deg gode&#46;&#46;&#46;<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":101,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[76,4],"tags":[116,15],"class_list":["post-98","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-guide","category-sikkerhetsrad","tag-nyttarsforsetter","tag-tips"],"aioseo_notices":[],"jetpack_featured_media_url":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/ID-1002229691.jpg","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/98","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=98"}],"version-history":[{"count":6,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/98\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":107,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/98\/revisions\/107"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/101"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=98"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=98"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=98"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}