{"id":879,"date":"2016-06-23T11:01:59","date_gmt":"2016-06-23T11:01:59","guid":{"rendered":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/?p=879"},"modified":"2018-02-23T10:54:59","modified_gmt":"2018-02-23T09:54:59","slug":"sikkerhetsinnstillinger-i-facebook","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/06\/23\/sikkerhetsinnstillinger-i-facebook\/","title":{"rendered":"Sikkerhetsinnstillinger i Facebook"},"content":{"rendered":"<div class=\"709ff53d6c15c9c917a4f0a93ff21be9\" data-index=\"1\" style=\"float: none; margin:10px 0 10px 0; text-align:center;\">\n<script async src=\"\/\/pagead2.googlesyndication.com\/pagead\/js\/adsbygoogle.js\"><\/script>\r\n<!-- annonser - blogg -->\r\n<ins class=\"adsbygoogle\"\r\n     style=\"display:block\"\r\n     data-ad-client=\"ca-pub-3643033126981971\"\r\n     data-ad-slot=\"5209152447\"\r\n     data-ad-format=\"auto\"><\/ins>\r\n<script>\r\n(adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});\r\n<\/script>\n<\/div>\n<p>Facebook har enormt mange brukere, og alt som er mye brukt tiltrekker seg ogs\u00e5 svindlere.<\/p>\n<p>Av den grunn har Facebook m\u00e5ttet innf\u00f8re en rekke ulike sikkerhetsmekanismer og sikkerhetsinnstillinger. Vi skal her fors\u00f8ke forklare noen av de mest aktuelle, sammen med noen generelle sikkerhetstips.<\/p>\n<h1>Sikkerhetsinnstillinger<\/h1>\n<p>Du finner sikkerhetsinnstillingene ved \u00e5 g\u00e5 til <strong>Innstillinger<\/strong> og s\u00e5 valget <strong>Sikkerhet<\/strong>.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/1.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-medium wp-image-901\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/1-185x300.png\" alt=\"1\" width=\"185\" height=\"300\" srcset=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/1-185x300.png 185w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/1.png 306w\" sizes=\"auto, (max-width: 185px) 100vw, 185px\" \/><\/a>\u00a0<a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/2.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-902 size-full\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/2.png\" alt=\"2\" width=\"889\" height=\"489\" srcset=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/2.png 889w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/2-300x165.png 300w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/2-768x422.png 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 889px) 100vw, 889px\" \/><\/a><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Valgene du finner her som er av mest interesse er:<\/p>\n<h2>Innloggingsvarsler<\/h2>\n<p>Dette b\u00f8r aktiveres. N\u00e5r aktivert, vil du f\u00e5 advarsler hver gang det blir logget inn p\u00e5 din Facebook-konto fra nye steder. Du kan her velge \u00e5 f\u00e5 varsler i Facebook sitt varselsystem (der likes og kommentarer ellers varsles) og ogs\u00e5 p\u00e5 e-post. Selv om dette valget ikke hindrer uautorisert innlogging, f\u00e5r du i hvert fall vite om det. Sv\u00e6rt mye uautorisert tilgang er s\u00e5kalt &#8220;passiv&#8221;, med andre ord at svindlerne kun leser ut data.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/3.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-903 size-full\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/3.png\" alt=\"3\" width=\"700\" height=\"445\" srcset=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/3.png 700w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/3-300x191.png 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 700px) 100vw, 700px\" \/><\/a><\/p>\n<h2>Godkjenning av innlogging<\/h2>\n<p>Et ekstra steg i tillegg til advarsler er \u00e5 aktivere at du m\u00e5 godkjenne ukjente innlogginger. Dette foreg\u00e5r ved at hver gang en ny enhet skal koble p\u00e5 Facebook f\u00e5r du tilsendt en SMS (evt. benytte Facebooks kodegenerator) p\u00e5 telefonnummeret som er registrert. Denne koden m\u00e5 s\u00e5 angis under innloggingen. Dette er s\u00e5kalt <em>to-faktor-autentisering<\/em>, alts\u00e5 at man trenger to ting (passord og kode) for \u00e5 koble p\u00e5.<\/p>\n<p>Dette b\u00f8r aktiveres, men v\u00e6r sikker p\u00e5 \u00e5 deaktivere det f\u00f8r du bytter telefonnummer for \u00e5 unng\u00e5 mye ekstra arbeid.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/4.-1.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-906 size-full\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/4.-1.png\" alt=\"4.\" width=\"705\" height=\"270\" srcset=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/4.-1.png 705w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/4.-1-300x115.png 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 705px) 100vw, 705px\" \/><\/a><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h2>Betrodde kontakter<\/h2>\n<p>Dersom noen f\u00e5r tilgang til ditt Facebook-passord (mer om det senere) kan de endre passord til noe annet, slik at du ikke kommer inn igjen. \u00a0Alternativt kan du selv ha glemt et godt passord du har laget eller surret det til med p\u00e5loggingskoder. Facebook tillater at du registrerer kontakter som kan bekrefte at du er deg for \u00e5 f\u00e5 tilbake tilgangen. Dette er lurt \u00e5 aktivere. Dessverre kan en hacker som har tilgang lett fjerne disse igjen, men det krever litt tid.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/5.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-907 size-full\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/5.png\" alt=\"5\" width=\"716\" height=\"157\" srcset=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/5.png 716w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/5-300x66.png 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 716px) 100vw, 716px\" \/><\/a><\/p>\n<h2>Dine nettlesere og apper<\/h2>\n<p>Under valget dine nettlesere og apper kan du se hvilke steder Facebook &#8220;kjenner deg&#8221; fra. Dette er de stedene der du ikke f\u00e5r innloggingsvarsler eller godkjenningskoder om du fors\u00f8ker benytte de. Det er en sv\u00e6rt god vane \u00e5 se gjennom denne listen ved jevne mellomrom. Er det oppf\u00f8rt enheter som du ikke lenger bruker, eller maskiner du har l\u00e5nt av andre (noe du IKKE b\u00f8r gj\u00f8r) for \u00e5 koble p\u00e5 Facebook? \u00a0Her kan du ogs\u00e5 se om det er noen misstenkelige innlogginger fra enheter du ikke kjenner.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/6.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-908 size-full\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/6.png\" alt=\"6\" width=\"700\" height=\"321\" srcset=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/6.png 700w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/6-300x138.png 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 700px) 100vw, 700px\" \/><\/a><\/p>\n<h2>Hvor er du innlogget?<\/h2>\n<p>Her kan du se hvilke aktive innlogginger du har n\u00e5, og hvor du har v\u00e6rt innlogget i det siste. Du b\u00f8r jevning g\u00e5 gjennom denne listen og avslutte innlogginger du ikke lenger benytter. Misstenkelige innlogginger b\u00f8r du ta seri\u00f8st og b\u00f8r f.eks. medf\u00f8re bytte passord. V\u00e6r imidlertid klar over at stedet er knyttet til der din nettverksadresse (IP-adresse) er registrert, og er omtrentlig. Ligger f.eks. din Internett-leverand\u00f8r i Trondheim, mens du sitter p\u00e5 Gj\u00f8vik kan Trondheim dukke opp. Ukjente innlogginger fra utlandet b\u00f8r imidlertid alltid medf\u00f8re en stor grad av skepsis.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/7.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-909 size-full\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/7.png\" alt=\"7\" width=\"694\" height=\"588\" srcset=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/7.png 694w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/7-300x254.png 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 694px) 100vw, 694px\" \/><\/a><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h1>Personvern<\/h1>\n<p>Sikkerhet er imidlertid ogs\u00e5 det Facebook kaller for <strong>Personvern<\/strong>. Dette valget i <em>Innstillinger<\/em>, gir en rekke interessante muligheter.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/8.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-910 size-full\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/8.png\" alt=\"8\" width=\"912\" height=\"411\" srcset=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/8.png 912w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/8-300x135.png 300w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/8-768x346.png 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 912px) 100vw, 912px\" \/><\/a><\/p>\n<h2>Hvem kan se tingene mine?<\/h2>\n<p>Her b\u00f8r du g\u00e5 gjennom innstillingene og se hvem som du faktisk deler innholdet ditt med. \u00a0G\u00e5 ogs\u00e5 gjennom tidligere innlegg, og se hva som ligger ute om deg og hvilke tilgangrettigheter dette har.<\/p>\n<p>V\u00e6r klar over f\u00f8lgende:<\/p>\n<p>\u00c5 \u00e9n gang sette <strong>Offentlig<\/strong> p\u00e5 en post p\u00e5 profilsiden din, endrer dette valget over alt. Alle fremtidige poster blir offentlige inntil du setter det tilbake til <strong>Venner<\/strong>. Mange tror valget p\u00e5 en post kun gjelder denne posten.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/9.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-medium wp-image-911\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/9-300x189.png\" alt=\"9\" width=\"300\" height=\"189\" srcset=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/9-300x189.png 300w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/9.png 469w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><\/p>\n<p>Et annet tips er at p\u00e5 profilsiden din kan du se hvordan denne ser ut for andre ved \u00e5 velge <strong>Vis som&#8230;<\/strong> i menyen:<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/10.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-912 size-full\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/10.png\" alt=\"10\" width=\"783\" height=\"224\" srcset=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/10.png 783w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/10-300x86.png 300w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/10-768x220.png 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 783px) 100vw, 783px\" \/><\/a><\/p>\n<h2>Hvem kan ta kontakt med meg?<\/h2>\n<p>Her kan du\u00a0begrense hvem som f\u00e5r ta kontakt med deg uten at dere er kontakter\/venner i Facebook. \u00c5 begrense dette fra <strong>Alle<\/strong> til <strong>Venners Venner<\/strong> kan hindre en del svindlere med \u00e5 ta kontakt, selv om du potensielt ogs\u00e5 kan hindre noen andre foresp\u00f8rsler.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h2>Hvem kan s\u00f8ke etter meg?<\/h2>\n<p>P\u00e5 samme m\u00e5te som &#8220;Hvem kan ta kontakt med meg?&#8221; kan man her begrense hvor lett du er \u00e5 finne ved s\u00f8k. Dette kan dermed ogs\u00e5 begrense hvor enkel du er \u00e5 finne for svindlere. Allikevel m\u00e5 det sies at de fleste &#8220;r\u00f8per&#8221; seg for svindlere ved \u00e5 svare p\u00e5 <a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/01\/21\/svindel-som-utgir-seg-a-vaere-fra-ikea\/\">konkurranser<\/a>\u00a0p\u00e5 Facebook uansett.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h1>Tidslinje og tagging<\/h1>\n<p>Det siste valget i innstillingene vi skal ta for oss n\u00e5 er <strong>Tidslinje og tagging<\/strong>.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/11.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-914 size-full\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/11.png\" alt=\"11\" width=\"889\" height=\"410\" srcset=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/11.png 889w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/11-300x138.png 300w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/11-768x354.png 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 889px) 100vw, 889px\" \/><\/a><\/p>\n<h2>Hvem kan legge til ting p\u00e5 tidslinjen min?<\/h2>\n<p>Valgene her er <strong>Venner<\/strong> og <strong>Bare meg<\/strong>, s\u00e5 hvorfor skal dette v\u00e6re et problem? Selv om vi ofte har oppmot 1000 venner p\u00e5 Facebook, stoler vi kanskje p\u00e5 alle de? Det vi ikke kan stole p\u00e5 er at ingen av alle v\u00e5re venner blir hacket. Blir de hacket kan i prinsippet hackere poste ting p\u00e5 v\u00e5r tidslinje som &#8220;v\u00e5re venner&#8221;. Minimum b\u00f8r derfor v\u00e6re \u00e5 aktivere det at vi \u00f8nsker g\u00e5 gjennom ting f\u00f8r det postes p\u00e5 tidslinjen.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h2>Hvem kan se tingene p\u00e5 tidslinjen min?<\/h2>\n<p>Her b\u00f8r vi vurdere hvem vi \u00f8nsker skal f\u00e5 se innholdet vi publiserer. Legg merke til at det her er ganske mange graderinger&#8230; Til og med <strong>Egendefinert<\/strong> der vi kan utelate enkelte personer.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/12.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-915 size-full\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/12.png\" alt=\"12\" width=\"566\" height=\"205\" srcset=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/12.png 566w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/12-300x109.png 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 566px) 100vw, 566px\" \/><\/a><\/p>\n<p>Allikevel gjelder det vi tidligere har sagt. <em>Det er nok at kun\u00a0<strong>\u00e9n<\/strong> av dine venner blir hacket f\u00f8r i prinsippet informasjonen er offentlig. Publiser derfor aldri noe informasjon som ikke kunne v\u00e6rt publisert offentlig.<\/em><\/p>\n<p>Legg spesielt merke til valget for hvem som kan se det du er tagget i. Det \u00e5 v\u00e6re tagget i andre sine poster \u00e5pner ofte for veldig stor synlighet.<\/p>\n<h2 class=\"mlm fbSettingsSectionsItemName lfloat _ohe\">Hvordan administrerer jeg tagger som folk legger til, og taggeforslag?<\/h2>\n<p>Dette valget b\u00f8r du virkelig vurdere n\u00f8ye. V\u00e5r anbefaling er at du i hvert fall skrur p\u00e5 at du vil forh\u00e5ndsgodkjenne alt du tagges i. Vi beskrev noen problemer rundt tagging i v\u00e5re <a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/06\/20\/ferietips-9-ikke-tagg-andre-i-dine-poster\/\">ferietips<\/a>.<\/p>\n<p>Du er ogs\u00e5 utsatt for at noen tagger deg i reklame og andre svindler, noe som f\u00e5r det til s\u00e5 se ut som du g\u00e5r god for innholdet. Selv om kun venner kan tagge deg, kan disse vennene v\u00e6re hacket.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/Screenshot_20160509-064115.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-medium wp-image-917\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/Screenshot_20160509-064115-169x300.png\" alt=\"Screenshot_20160509-064115\" width=\"169\" height=\"300\" srcset=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/Screenshot_20160509-064115-169x300.png 169w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/Screenshot_20160509-064115-768x1365.png 768w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/Screenshot_20160509-064115-576x1024.png 576w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/Screenshot_20160509-064115.png 1440w\" sizes=\"auto, (max-width: 169px) 100vw, 169px\" \/><\/a><\/p>\n<h1>Apper og tjenester<\/h1>\n<p>Som grundig beskrevet i en egen <a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/07\/26\/personlighetstester-pa-facebook-en-sikkerhetsrisiko\/\">post om personlighetstester<\/a> s\u00e5 utgj\u00f8r apper og tjenester en stor risiko for at personlig informasjon kommer p\u00e5 avveie. Derfor b\u00f8r man begrense hva apper og tjenester f\u00e5r tilgang til.<\/p>\n<p>Dette gj\u00f8res under valget &#8220;Apper&#8221; i sikkerhetsinnstillingene:<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/apps2.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-2029 \" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/apps2.png\" alt=\"\" width=\"381\" height=\"336\" srcset=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/apps2.png 530w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/apps2-300x264.png 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 381px) 100vw, 381px\" \/><\/a><\/p>\n<p>Viktigst her er hva du \u00f8nsker at apper og tjenester andre bruker skal kunne hente ut om deg. Ja, du leste riktig. N\u00e5r andre bruker en app s\u00e5 er standard innstilling hos Facebook at denne appen f\u00e5r tilgang til samme informasjon om kontakter som det brukeren av appen gj\u00f8r. Derfor vil andres d\u00e5rlige forst\u00e5else for personvern kunne skade deg.<\/p>\n<p>Du skrur enkelt av informasjonsdeling med andre brukers apper gjennom valget &#8220;Apper andre bruker&#8221;:<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/apps3.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-2030 \" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/apps3.png\" alt=\"\" width=\"444\" height=\"373\" srcset=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/apps3.png 803w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/apps3-300x252.png 300w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/apps3-768x645.png 768w\" sizes=\"auto, (max-width: 444px) 100vw, 444px\" \/><\/a><\/p>\n<p>Her anbefaler vi \u00e5 fjerne alle mulighetene:<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/apps4.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-2031 \" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/apps4.png\" alt=\"\" width=\"338\" height=\"338\" srcset=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/apps4.png 767w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/apps4-150x150.png 150w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/apps4-300x300.png 300w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/apps4-160x160.png 160w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/07\/apps4-320x320.png 320w\" sizes=\"auto, (max-width: 338px) 100vw, 338px\" \/><\/a><\/p>\n<p>I tillegg kan man fjerne muligheten for \u00e5 selv bruke apper og tjenester. Dette vil begrense noen muligheter i Facebook, s\u00e5 det er ikke sikkert det passer for alle, men om du vil \u00f8ke sikkerheten betraktelig er det anbefalt \u00e5 g\u00e5 til s\u00e5pass drastiske skritt:<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/apps5.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-2034 \" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/apps5.png\" alt=\"\" width=\"369\" height=\"263\" srcset=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/apps5.png 656w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/apps5-300x214.png 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 369px) 100vw, 369px\" \/><\/a><\/p>\n<h1>Passord<\/h1>\n<p>Til slutt m\u00e5 vi si noe om den viktigste &#8220;sikkerhetsinnstillingen&#8221; i Facebook, nemlig ditt passord. Den desidert vanligste m\u00e5ten noen kan logge p\u00e5 som deg, er det de har f\u00e5tt tilgang til brukernavn (e-post) og passord. Den vanligste metoden er at du blir lurt til \u00e5 oppgi dette. Dette kalles for <em>phishing<\/em>.<\/p>\n<p>Typisk phishing-angrep er at du f\u00e5r en e-post som ber deg g\u00e5 til en nettside som utgir seg for \u00e5 v\u00e6re Facebook, og s\u00e5 skal du logge p\u00e5 der.<\/p>\n<p>Den nest vanligste metoden er at du som bruker benytter samme passord p\u00e5 flere tjenester. Blir en av disse hacket, eller selv har onde hensikter, s\u00e5 har de i prinsipp ogs\u00e5 tilgang til din Facebook-konto. Det skal her ogs\u00e5 nevnes at enkelte tjenester som \u00f8nsker at du registrerer deg er laget ene og alene for \u00e5 stjele passord fra brukere som har det samme flere steder.<\/p>\n<p>Her har du to enkle ting du kan foreta deg.<\/p>\n<ul>\n<li>ALDRI oppgi brukernavnet og passordet til Facebook noen sted uten at nettadressen er https:\/\/www.facebook.com. V\u00e6r da ogs\u00e5 oppmerksom p\u00e5 feilstavinger slik som faecbook.com osv.<\/li>\n<li>Benytt ogs\u00e5 gode passord, og benytt unike passord for alle tjenester. Les v\u00e5re <a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/01\/20\/10-tips-til-gode-passord\/\">passordtips <\/a>for mer om dette.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Var dette nyttig? Del det gjerne med andre:<\/p>\n<!--CusAds0-->\n<div style=\"font-size: 0px; height: 0px; line-height: 0px; margin: 0; padding: 0; clear: both;\"><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Facebook har enormt mange brukere, og alt som er mye brukt tiltrekker seg ogs\u00e5 svindlere. Av den grunn har Facebook m\u00e5ttet innf\u00f8re en rekke ulike sikkerhetsmekanismer og sikkerhetsinnstillinger. Vi skal her fors\u00f8ke forklare noen&#46;&#46;&#46;<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":916,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[76,4,6],"tags":[26,80],"class_list":["post-879","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-guide","category-sikkerhetsrad","category-sosiale-medier","tag-facebook","tag-personvern"],"aioseo_notices":[],"jetpack_featured_media_url":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/06\/2-1.png","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/879","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=879"}],"version-history":[{"count":13,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/879\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2035,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/879\/revisions\/2035"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/916"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=879"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=879"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=879"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}