{"id":775,"date":"2016-05-03T12:54:05","date_gmt":"2016-05-03T12:54:05","guid":{"rendered":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/?p=775"},"modified":"2016-08-04T13:38:13","modified_gmt":"2016-08-04T12:38:13","slug":"kjop-av-varer-fra-ukjente-selgere","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/05\/03\/kjop-av-varer-fra-ukjente-selgere\/","title":{"rendered":"Kj\u00f8p av varer fra ukjente selgere"},"content":{"rendered":"<div class=\"709ff53d6c15c9c917a4f0a93ff21be9\" data-index=\"1\" style=\"float: none; margin:10px 0 10px 0; text-align:center;\">\n<script async src=\"\/\/pagead2.googlesyndication.com\/pagead\/js\/adsbygoogle.js\"><\/script>\r\n<!-- annonser - blogg -->\r\n<ins class=\"adsbygoogle\"\r\n     style=\"display:block\"\r\n     data-ad-client=\"ca-pub-3643033126981971\"\r\n     data-ad-slot=\"5209152447\"\r\n     data-ad-format=\"auto\"><\/ins>\r\n<script>\r\n(adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});\r\n<\/script>\n<\/div>\n<p>Handel p\u00e5 nett har blitt en sv\u00e6rt vanlig m\u00e5te\u00a0\u00e5 skaffe seg varer. \u00a0I utgangspunktet er det fire\u00a0ulike kilder vi kan skaffe varer fra:<\/p>\n<ul>\n<li>Nettbutikker<\/li>\n<li>Markedsplasser (typisk ebay, aliexpress, dx osv)<\/li>\n<li>Annonsetjenester (typisk finn.no)<\/li>\n<li>Sosiale medier (typisk Facebook-grupper)<\/li>\n<\/ul>\n<div id=\"attachment_779\" style=\"width: 310px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/05\/ID-100240788.jpg\" rel=\"attachment wp-att-779\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-779\" class=\"size-medium wp-image-779\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/05\/ID-100240788-300x242.jpg\" alt=\"Image courtesy of Stuart Miles at FreeDigitalPhotos.net\" width=\"300\" height=\"242\" srcset=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/05\/ID-100240788-300x242.jpg 300w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/05\/ID-100240788.jpg 400w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><p id=\"caption-attachment-779\" class=\"wp-caption-text\">Image courtesy of Stuart Miles at FreeDigitalPhotos.net<\/p><\/div>\n<p>Vi skal i dette blogginnlegget ta for oss <em>markedsplasser,\u00a0<\/em>\u00a0<em>annonsetjenester og sosiale medier<\/em>. Vi vil beskrive hva det er og farer knyttet til slik handel. Vi kommer tilbake med en egen bloggpost om netthandel senere.<\/p>\n<h2>Typene<\/h2>\n<h3>Markedsplasser<\/h3>\n<p>En markedsplass er en samletjeneste for sm\u00e5 akt\u00f8rer som ikke selv \u00f8nsker sette opp en egen netthandel. Ved at akt\u00f8rene benytter disse tjenestene tar de en provisjon av salget, men gir i gjengjeld en betalingsl\u00f8sning, s\u00f8ketjenester, felles annonsering og en mengde trafikk og potensielle kunder.<\/p>\n<p>Utfordringen for oss kunder ved slike markedsplasser er at det ofte er noe utydelig hvem som st\u00e5r bak salget og hva selve markedsplassen er ansvarlige for. Typiske eksempler er <em>dx.com<\/em>, <em>aliexpress.com<\/em> og <em>ebay.com.<\/em><\/p>\n<h3>Annonsetjenester<\/h3>\n<p>Mellom privatpersoner (men ogs\u00e5 enkelte bedrifter) er annonsetjenester den til n\u00e5 vanligste m\u00e5ten \u00e5 finne hverandre p\u00e5. I Norge er <em>finn.no<\/em> den aller mest kjente, men ogs\u00e5 <em>rubrikk.no<\/em> og ulike mer temaspesifikke forum\/nettsider benyttes.<\/p>\n<p>Her g\u00e5r det som regel tydelig frem at den man handler med er en annen part, og at tjenesten kun formidler kontakten\u00a0(ofte\u00a0mot et annonsegebyr).<\/p>\n<h3>Sosiale medier<\/h3>\n<p>De siste \u00e5rene har ogs\u00e5 sosiale medier, og da f\u00f8rst og fremst Facebook, blitt en utbrett m\u00e5te \u00e5 skaffe kontakt mellom kj\u00f8per og selger. Gjerne da i regionstilknyttede\u00a0grupper, slik som\u00a0<a href=\"https:\/\/www.facebook.com\/groups\/257382904306719\/\">Kj\u00f8p og salg &#8211; Nedre Glomma<\/a>\u00a0eller mer temaspesifikke grupper slik som\u00a0<a href=\"https:\/\/www.facebook.com\/groups\/159797324135516\/\">Kj\u00f8p, salg og bytte i garn<\/a>.<\/p>\n<p>Her er det ganske gitt\u00a0at tjenesten ikke har noe som helst ansvar for handelen, og heller ingen inntekter ut over \u00f8kt bruk. Det er ogs\u00e5 sv\u00e6rt lite organisert arbeid med \u00e5 fjerne akt\u00f8rer som driver med svindel, ut over at profiler kan bli rapportert av brukere. Det er ogs\u00e5 litt for enkelt \u00e5 lage nye profiler, s\u00e5 i teorien kan det lages en profil for hver nye svindel.<\/p>\n<h2>Svindler\u00a0ved mottatte varer<\/h2>\n<h3>Falske varer<\/h3>\n<p>I mange tilfeller er ikke varene det de utgir seg for \u00e5 v\u00e6re. Dette inneb\u00e6rer alt fra \u00e5 f\u00e5 en eske med poteter som du henter ut via postoppkrav p\u00e5 posten til salg av noe som virker \u00e5 v\u00e6re offisielle produkter. Salg av billetter er en gjenganger i denne kategorien. Man handler da i realiteten uoffisielle billetter som viser seg \u00e5 v\u00e6re ugyldige n\u00e5r man m\u00f8ter opp p\u00e5 konserten eller turistarrangementet.<\/p>\n<h3>Skuffende varer<\/h3>\n<p>I mange tilfeller f\u00e5r du faktisk varene du har bestilt, men de er av en helt annen kvalitet enn forventet.\u00a0Slike saker er ofte vanskeligere \u00e5 l\u00f8se, da du faktisk har f\u00e5tt varer, og m\u00e5 bevise hva som var &#8220;forventet levering&#8221;. Ofte er selger velvillig med \u00e5 ta varer i retur, men du m\u00e5 selv dekke frakt, noe som gj\u00f8r det ul\u00f8nnsomt med en del varer (spesielt til utlandet), og dermed vet de at du ikke kommer til \u00e5 benytte deg av muligheten.<\/p>\n<h3>Farlige varer<\/h3>\n<p>Man skal ogs\u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt skeptisk til \u00e5 handle varer som potensielt kan v\u00e6re farlige. Dette gjelder i h\u00f8yeste grad legemidler og kosttilskudd som er ulovlige \u00e5 selge i Norge, men det florerer ogs\u00e5 av farlige kopier av velkjente varianter. Kl\u00e6r og leker kan inneholde farlige stoffer som skaper allergier eller v\u00e6re sv\u00e6rt brannfarlige. Ogs\u00e5 elektriske artikler skal man v\u00e6re sv\u00e6rt skeptiske til med tanke p\u00e5 st\u00f8t eller brannfare.<\/p>\n<h3>Merkevarekopier (piratvarer)<\/h3>\n<p>For \u00e5 f\u00e5 solgt produkter til lave priser er det ofte B-varer (som egentlig skulle v\u00e6rt kastet) eller falske kopier som selges. Selv om man f\u00e5r produktene man har kj\u00f8pt, vil de over tid ikke leve opp til forventningene. \u00a0\u00c5 kj\u00f8pe falske kopier av merkevarer er ogs\u00e5 forbudt og kan medf\u00f8re .<\/p>\n<h3>Tyvegods<\/h3>\n<p>Det du kj\u00f8per kan ogs\u00e5 vise seg \u00e5 v\u00e6re tyvegods. Dette er spesielt aktuelt i annonsetjenester og sosiale medier. Ofte vil tyvegods bli solgt til &#8220;uforst\u00e5elig&#8221; lave priser, og er ofte varer slik som mobiltelefoner som kan la seg sende. Salg av tyvegods kan imidlertid ogs\u00e5 skje til &#8220;full pris&#8221; og ved overlevering.\u00a0 Har du kj\u00f8pt en stj\u00e5let vare risikerer du \u00e5 bli fratatt varen uten noen \u00f8konomisk kompensasjon. Du kan ogs\u00e5 bli straffet selv dersom p\u00e5talemyndighetene mener at du burde ha forst\u00e5tt at det var tyvegods du kj\u00f8pte (s\u00e5kalt <em>uaktsomt helleri<\/em>). Dette baseres da ofte p\u00e5 pris.<\/p>\n<h2>Ikke-eksisterende varer<\/h2>\n<p>Den kanskje vanligste svindelen er at du aldri f\u00e5r tilsendt noen varer i det hele tatt. \u00a0Slike svindler baserer seg da p\u00e5 en forh\u00e5ndsbetaling fra deg som kj\u00f8per, og er vel den &#8220;klassiske svindelen&#8221;.<\/p>\n<h2>Betalingsgaranti<\/h2>\n<p>Den enkleste l\u00f8sningen for \u00e5 sikre et kj\u00f8p\/salg er \u00e5 ta i bruk en tredjeparts betalingsgaranti. Markedsplassene har som regel dette innebygget i betalingsl\u00f8sningen. For annonsetjenestene blir det i dag stadig vanligere \u00e5 tilby dette, slik som <a href=\"https:\/\/hjelpesenter.finn.no\/hc\/no\/articles\/304954-Hvordan-fungerer-PayEx-FINN-betalingsgaranti-\">Finn\/PayEx sin betalingsgaranti<\/a>. Ebay benytter PayPal som en tilsvarende tjeneste, men uten de samme &#8220;l\u00e5singene&#8221;\u00a0i betalingen. PayPal blir litt mer som \u00e5 benytte kredittkort (se lenger nede).<\/p>\n<p>I en slik betalingsgaranti betaler kj\u00f8per penger til en &#8220;sperret konto&#8221;. Deretter f\u00e5r selger beskjed om dette, og kan sende varene. N\u00e5r kj\u00f8per bekrefter at varene er mottatt og i orden betales pengene ut til selger.<\/p>\n<p>V\u00e6r klar over at pengene ogs\u00e5 utbetales selger dersom det har g\u00e5tt lang tid. Betalingsgarantien g\u00e5r da ut i fra at ikke kj\u00f8per har giddet bekrefte mottak. Mange svindlere spekulerer i \u00e5 holde mottaker &#8220;varm&#8221; ved \u00e5 hele tiden komme med unnskyldninger om at varen snart er sendt, helt til betalingsgarantien har g\u00e5tt ut og de da f\u00e5r pengene. Du kan imidlertid forlenge betalingsgarantiens utl\u00f8p i slike tilfeller.<\/p>\n<p>Mange ser p\u00e5 postoppkrav som en &#8220;mer velkjent&#8221; og trygg l\u00f8sning, men postoppkrav har noen problemer. Du kan f\u00e5 en eske p\u00e5 posten som du betaler for og henter ut, men som ved \u00e5pning viser seg \u00e5 inneholde noe helt annet skrot. Og n\u00e5r du selv selger s\u00e5 kan du risikere \u00e5 m\u00e5tte betale dyrt for frakt og postoppkravsavgift dersom mottaker ikke henter ut pakken.<\/p>\n<p>Det er ogs\u00e5 en fordel \u00e5 alltid betale for varer p\u00e5 nett med kredittkort, s\u00e5 sant du har god nok \u00f8konomisk styring til \u00e5 betale tilbake innen renter begynner \u00e5 p\u00e5l\u00f8pe. Melder du fra til kredittkortselskapet om at du er svindlet f\u00f8r gjelden overf\u00f8res deg (den rentefrie perioden), er det kredittkortselskapets ansvar \u00e5 rydde opp, og de m\u00e5 dekke eventuelle tap s\u00e5 lenge du ikke har v\u00e6rt uaktsom.<\/p>\n<h2>Tilleggsbetalinger<\/h2>\n<p>Et vanlig triks svindlere benytter er \u00e5 kreve tilleggsbetalinger utenom vanlige kanaler. Dette er spesielt gjeldende for markedsplasser og annonsetjenester med innebygde\u00a0betalingsl\u00f8sninger som ellers skal sikre dine rettigheter. Du blir da kontakter av den du handler med direkte eller av noen som utgir seg for \u00e5 f.eks. v\u00e6re transport\u00f8ren. De gir deg et tilbud om raskere frakt, oppgradert vare eller ekstra varer og sier at siden betalingen alt er gjennomf\u00f8rt m\u00e5 dette betales p\u00e5 en annen m\u00e5te. Du blir da gitt et kontonummer eller en nettside der betalingen skal utf\u00f8res. Betaler du tilleggsbetalinger via en nettside er det sv\u00e6rt vanlig at siden er falsk, og at betalingskortinformasjonen senere missbrukes.<\/p>\n<p>En gjenganger for tilleggsbetaling er tjenester tilknyttet produkter som er annonsert som &#8220;gis bort&#8221;. Her f\u00e5r man da beskjed om \u00e5 betale direkte til en transport\u00f8r, som i realiteten viser seg \u00e5 v\u00e6re svindlerne. \u00a0Mange stoler ekstra mye p\u00e5 personer som er s\u00e5 &#8220;snille&#8221; at de \u00f8nsker gi bort varer.<\/p>\n<p>Den kanskje vanligste &#8220;tilleggsbetalingen&#8221; er frakt. Mange svindlere tilbyr seg \u00e5 sende varen mot at du betaler frakten, og s\u00e5 skal du betale varens verdi ved mottak. Dette virker tillitvekkende, men er en ren svindel der de lurer deg for pengene frakten koster.<\/p>\n<p>V\u00e6r ogs\u00e5 oppmerksom p\u00e5 at tilbud om av l\u00e5n fra ukjente personer som kontakter deg eller via poster i ulike grupper\u00a0har blitt sv\u00e6rt vanlig p\u00e5 Facebook. I disse tilfellene blir &#8220;tilleggsproduktet&#8221; \u00e5 betale et etableringsgebyr for l\u00e5net du aldri f\u00e5r.<\/p>\n<h2>Selge varer selv<\/h2>\n<p>I forbindelse med svindel tenker vi stort sett alltid p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe fra en svindler. Det kan imidlertid ofte v\u00e6re at det er vi selv som er selgeren og svindleren utgir seg for \u00e5 v\u00e6re en kj\u00f8per. I disse tilfelle snus svindelen rundt. Kj\u00f8per \u00f8nsker ikke \u00e5 betale f\u00f8r varene er mottatt, og vi blir lurt til \u00e5 sende de fra oss. Alternativt benytter svindleren en falsk l\u00f8sning for betalingsgaranti som sender deg tilsynelatende reelle SMS eller e-post med informasjon om at bel\u00f8pet er sikret.<\/p>\n<p>Husk ogs\u00e5 at en vanlig svindel ved salg av bil er at noen kun skal pr\u00f8vekj\u00f8re den en liten runde, men blir borte.<\/p>\n<p>Svindler ved salg\u00a0er en form for <em>reverse social engineering<\/em> der offeret stoler mer enn vanlig p\u00e5 svindleren fordi offeret f\u00f8ler at de selv har tatt initiativ (lagt ut annonsen).<\/p>\n<h2>\u00d8nskes kj\u00f8pt<\/h2>\n<p>En variant av \u00e5 selge varer er \u00e5 legge ut &#8220;\u00f8nsket kj\u00f8pt&#8221;-annonser. En vanlig svindel er at du blir kontaktet av noen som sender deg bilder og informasjon om varer (dette er da stj\u00e5lne bilder). Deretter \u00f8nsker de at du skal betale hele prisen eller et forskudd p\u00e5 prisen f\u00f8r de sender deg varen. Og dette er jo noe man selv ville syntes var rimelig \u00e5 gj\u00f8re ved salg, s\u00e5 mange g\u00e5r p\u00e5.<\/p>\n<h2><\/h2>\n<h2>Psykologi<\/h2>\n<p>Svindlere som bedriver med kj\u00f8p\/salg svindel spiller ofte p\u00e5 mange psykologiske triks for \u00e5 f\u00e5 offeret til \u00e5 f\u00f8le tilgitt til de. De benytter sv\u00e6rt mye tid p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re hyggelig og skape et n\u00e6rmest vennskapsb\u00e5nd til motparten.\u00a0Ofte p\u00e5st\u00e5r de \u00e5 ha bodd i n\u00e6rheten av der du bor eller kjenner noen i n\u00e6rmilj\u00f8et.\u00a0De presenterer seg ogs\u00e5 selv ofte som troverdige personer ved \u00e5 utgi seg for \u00e5 f.eks. jobbe i Politiet. \u00a0De benytter ogs\u00e5 sleipe triks slik som \u00e5 uoppfordret gi deg en rabatt fordi de oppdaget at produktet hadde en liten defekt. Dette er ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 skape tillit.<\/p>\n<p>I mange tilfeller blir du ogs\u00e5 presentert for en veldig emosjonell historie om hvorfor produktet skal selges. Typisk kan dette v\u00e6re samlivsbrudd eller \u00f8konomiske problemer etter en ulykke.<\/p>\n<p>En gjenganger er \u00e5 skulle gi bort\/selge kj\u00e6ledyr der barn har blitt allergiske. I slike tilfeller n\u00e6rmest &#8220;tester&#8221; den som skal gi bort kj\u00e6ledyret deg for at du er en egnet overtaker, og du blir ofte litt for ivrig p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 overbevist svindleren om at du er den rette (rollene blir byttet om).<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/05\/993507_1568424200145017_8887918168996941491_n.png\" rel=\"attachment wp-att-782\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-medium wp-image-782\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/05\/993507_1568424200145017_8887918168996941491_n-234x300.png\" alt=\"993507_1568424200145017_8887918168996941491_n\" width=\"234\" height=\"300\" srcset=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/05\/993507_1568424200145017_8887918168996941491_n-234x300.png 234w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/05\/993507_1568424200145017_8887918168996941491_n.png 376w\" sizes=\"auto, (max-width: 234px) 100vw, 234px\" \/><\/a><\/p>\n<h2>Hvordan avdekke svindler?<\/h2>\n<ul>\n<li>Forsikre deg om at den andre parten har v\u00e6rt registrert i annonsetjenesten\/markedsplassen\/sosiale mediet en god stund.<\/li>\n<li>Sjekk at personens navn \/ firmanavnet finnes i telefonkataloger.<\/li>\n<li>Ikke utf\u00f8r handler basert p\u00e5 annonser du uoppfordret mottar p\u00e5 e-post\/nettsider\/sosiale medier.<\/li>\n<li>Dersom salgskanalen tillater det, sjekk at brukeren er verifisert og les anmeldelser.<\/li>\n<li>V\u00e6r skeptisk dersom prisene er lavere enn du selv ville solgt produktet for.<\/li>\n<li>Dersom den andre parten er &#8220;for hyggelig&#8221; eller har en &#8220;for utrolig&#8221; historie om hvorfor produktet skal selges, skygg unna.<\/li>\n<li>S\u00f8rg for \u00e5 kommunisere minst en gang via telefon. Svindlere opererer gjerne via SMS og e-post (selv om de selvsagt ogs\u00e5 kan ta telefonen).<\/li>\n<li>Sjekk at bilder og tekst ikke er stj\u00e5let fra nett. Du kan gj\u00f8re enkle Googles\u00f8k p\u00e5 tekst, og f.eks. benytte tjenesten <a href=\"http:\/\/www.tineye.com\">Tineye<\/a> eller <a href=\"https:\/\/images.google.com\/\">Google bilder<\/a> for bildes\u00f8k.<\/li>\n<li>Selger\/kj\u00f8per \u00f8nsker overlevere varer p\u00e5 annet sted enn bopel.<\/li>\n<\/ul>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h2>Hva om du alt har blitt lurt?<\/h2>\n<p>I Norge har man ganske gode rettigheter ved kj\u00f8p fra bedrifter, men ved kj\u00f8p av privatpersoner er svindler f\u00f8rst og fremst en politisak. Her m\u00e5 man da kjenne bakmennene. Ofte er det en omstendelig prosess for \u00e5 finne ut hvem personen som utgav seg for \u00e5 v\u00e6re &#8220;Ole Olsen&#8221; egentlig var. Slike saker blir derfor sv\u00e6rt ofte henlagt av politiet. \u00a0Her gjelder det ofte \u00e5 fors\u00f8ke g\u00e5 sammen flere personer som er svindlet av samme profil for \u00e5 f\u00e5 en mulighet til \u00e5 bli prioritert. Googles\u00f8k etter fremgangsm\u00e5te vil ofte lede til andre som har blitt utsatt for det samme.<\/p>\n<p>Det gjelder ogs\u00e5 \u00e5 fors\u00f8ke samle sammen s\u00e5 mange bevis som mulig. Ta vare p\u00e5 utveksling av e-post, SMS osv.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Har du egne opplevelser om netthandel som har g\u00e5tt galt, <a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/rapporter-svindel\/\">tar vi gjerne i mot informasjon<\/a>\u00a0som vi kan legge ut som eksempler (selvsagt anonymt).<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><em>Denne artikkelen er skrevet etter \u00f8nske fra medlemmer i Facebook-gruppa <a href=\"https:\/\/www.facebook.com\/groups\/svindel\/\">Smugling, svindel og nettsteder<\/a>. Har du andre \u00f8nsker til fremtidige bloggposter, s\u00e5 tips oss gjerne p\u00e5 <a href=\"mailto:tips@datasikkerhetsboka.no\">tips@datasikkerhetsboka.no<\/a>.<\/em><\/p>\n<p><strong><em>\u00d8nsker du \u00e5 vite mer om netthandel finnes det et eget kapittel om dette i boka vi har skrevet om datasikkerhet for &#8220;folk flest&#8221;. Denne boka er n\u00e5 p\u00e5 <a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/05\/03\/salg-pa-boka\/\">salg med 20% rabatt\u00a0hos enkelte bokhandlere<\/a>.<\/em><\/strong><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<!--CusAds0-->\n<div style=\"font-size: 0px; height: 0px; line-height: 0px; margin: 0; padding: 0; clear: both;\"><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Handel p\u00e5 nett har blitt en sv\u00e6rt vanlig m\u00e5te\u00a0\u00e5 skaffe seg varer. \u00a0I utgangspunktet er det fire\u00a0ulike kilder vi kan skaffe varer fra: Nettbutikker Markedsplasser (typisk ebay, aliexpress, dx osv) Annonsetjenester (typisk finn.no) Sosiale&#46;&#46;&#46;<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":779,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[76,4],"tags":[61,60,62,89,9],"class_list":["post-775","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-guide","category-sikkerhetsrad","tag-ebay-com","tag-finn-no","tag-kjop-og-salg","tag-netthandel","tag-svindel"],"aioseo_notices":[],"jetpack_featured_media_url":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/05\/ID-100240788.jpg","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/775","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=775"}],"version-history":[{"count":10,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/775\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":787,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/775\/revisions\/787"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/779"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=775"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=775"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=775"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}