{"id":464,"date":"2016-02-21T11:32:05","date_gmt":"2016-02-21T11:32:05","guid":{"rendered":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/?p=464"},"modified":"2016-08-04T13:48:26","modified_gmt":"2016-08-04T12:48:26","slug":"svindel-gjennom-annonser-pa-velkjente-nettsider","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/02\/21\/svindel-gjennom-annonser-pa-velkjente-nettsider\/","title":{"rendered":"Svindel gjennom annonser p\u00e5 velkjente nettsider"},"content":{"rendered":"<div class=\"709ff53d6c15c9c917a4f0a93ff21be9\" data-index=\"1\" style=\"float: none; margin:10px 0 10px 0; text-align:center;\">\n<script async src=\"\/\/pagead2.googlesyndication.com\/pagead\/js\/adsbygoogle.js\"><\/script>\r\n<!-- annonser - blogg -->\r\n<ins class=\"adsbygoogle\"\r\n     style=\"display:block\"\r\n     data-ad-client=\"ca-pub-3643033126981971\"\r\n     data-ad-slot=\"5209152447\"\r\n     data-ad-format=\"auto\"><\/ins>\r\n<script>\r\n(adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});\r\n<\/script>\n<\/div>\n<p>Kan en trygg nettside du stoler p\u00e5 v\u00e6re en sikkerhetsrisiko? \u00a0Ja, det kan den!<\/p>\n<p>Det er sv\u00e6rt mange m\u00e5ter en velkjent og seri\u00f8s nettside faktisk kan inneholde svindler og andre farer. Ofte ved at nettsidene i seg selv er hacket.<\/p>\n<p>En annen, og mer spesiell, m\u00e5te er gjennom annonsene som de fleste store nettsider i dag har. Disse annonsene plasseres ikke der manuelt av nettsidene selv, men hentes ut gjennom store annonsenettverk slik som f.eks. Google Adwords. Hvem som helst kan sv\u00e6rt enkelt lage en annonse i slike annonsenettverk og betale for at den skal spres til \u00f8nskede nettsteder.<\/p>\n<p>Ved \u00e5 lage annonser som\u00a0linker til svindler, og spre disse gjennom annonsenettverk kan de f\u00e5 spredd svindlene til sv\u00e6rt mange nettsider som brukerne stoler p\u00e5. \u00a0En vanlig variant er \u00e5 opplyse om at maskinen din har kritiske feil og at du m\u00e5 laste ned programvare for \u00e5 fikse disse feilene. Denne programvaren er da skadevare (virus). I andre tilfeller lures du til \u00e5 betale for produkter som du ikke trenger eller som er totalt uten funksjon.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/02\/annonsesvindel.png\" rel=\"attachment wp-att-467\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-medium wp-image-467\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/02\/annonsesvindel-300x121.png\" alt=\"annonsesvindel\" width=\"300\" height=\"121\" srcset=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/02\/annonsesvindel-300x121.png 300w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/02\/annonsesvindel.png 433w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/02\/datauri-file.png\" rel=\"attachment wp-att-519\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-medium wp-image-519\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/02\/datauri-file-154x300.png\" alt=\"datauri-file\" width=\"154\" height=\"300\" srcset=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/02\/datauri-file-154x300.png 154w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/02\/datauri-file.png 320w\" sizes=\"auto, (max-width: 154px) 100vw, 154px\" \/><\/a><\/p>\n<p>Andre varianter er at du har vunnet premier eller er valgt ut som et testpanel. Alts\u00e5 akuratt de samme typene svindler som ellers spres gjennom e-post og SMS, og som vi har omtalt tidligere i f.eks. svindlene fra <a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/01\/27\/svindel-e-post-fra-elkjop-du-vinner-ikke-noe-men-taper-mye-penger\/\">Elkj\u00f8p<\/a>, <a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/01\/27\/ny-expert-svindel\/\">Expert <\/a>og <a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/02\/20\/falsk-sms-fra-eplehuset\/\">Eplehuset<\/a>. Annonsene er rett og slett bare en ny m\u00e5te \u00e5 spre budskapet (og den farlige linken) p\u00e5. \u00a0Annonser p\u00e5 nettsider har ogs\u00e5 mulighet til \u00e5 hente ut en del informasjon om deg (f.eks. lokasjon). Bli derfor ikke forundret om de henvender seg til deg med lokale stedsnavn, slik som &#8220;Du er trukket ut som v\u00e5r vinner i Hamar&#8221;.<\/p>\n<p>De fleste tror at annonser er godt kontrollerte, men prisene i annonsenettverkene er sv\u00e6rt presset, og det utf\u00f8res f\u00e5 manuelle kontroller. Svindlerne l\u00e6rer seg fort \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bli oppdaget av de automatiske sjekkene, og blir deres konto sperret oppretter de ganske enkelt en ny. De benytter ogs\u00e5 stj\u00e5lne kredittkort, slik at sporene peker mot en uskyldig tredjepart.<\/p>\n<p>Den senere tid er det ogs\u00e5 blitt et stadig st\u00f8rre \u00f8nske fra annons\u00f8rer om \u00e5 f\u00e5 interaktive annonser, slik som sm\u00e5spill og stilige visuelle effekter som f.eks. f\u00f8lger musepekeren. Dette medf\u00f8rer at annonsene m\u00e5 st\u00f8tte programkoder, og dette utgj\u00f8r en enda st\u00f8rre sikkerhetsrisiko.<\/p>\n<p>Er disse annonsene laget p\u00e5 riktig m\u00e5te er det nok \u00e5 bes\u00f8ke nettsiden som inneholder annonsen f\u00f8r du er blitt et offer. \u00a0Et eksempel p\u00e5 dette var annonsen som tidligere i \u00e5r var spredt til en rekke kjente nettsider og som helt automatisk sendte deg videre til en &#8220;kj\u00f8p iPhone billig&#8221;-svindel\u00a0fra f.eks. nettsiden til dagbladet.no (<a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/02\/04\/ny-vinn-iphone-6s-svindel\/\">beskrevet her<\/a>):<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/02\/12669137_10156570301640571_732179649_o.cropped.jpg\" rel=\"attachment wp-att-456\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-medium wp-image-456\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/02\/12669137_10156570301640571_732179649_o.cropped-265x300.jpg\" alt=\"12669137_10156570301640571_732179649_o.cropped\" width=\"265\" height=\"300\" srcset=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/02\/12669137_10156570301640571_732179649_o.cropped-265x300.jpg 265w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/02\/12669137_10156570301640571_732179649_o.cropped-768x870.jpg 768w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/02\/12669137_10156570301640571_732179649_o.cropped-904x1024.jpg 904w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/02\/12669137_10156570301640571_732179649_o.cropped.jpg 1152w\" sizes=\"auto, (max-width: 265px) 100vw, 265px\" \/><\/a><\/p>\n<p>Problemet med alle disse formene for annonsesvindlene er at brukerne stoler p\u00e5 nettsidene der annonsene er publisert, og dermed ogs\u00e5 stoler p\u00e5 innholdet i annonsene eller effekten av programkoder som annonsen kj\u00f8rer i nettsiden.<\/p>\n<p>Det er lite \u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 helt forhindre disse svindlene annet enn \u00e5 installere verkt\u00f8y for \u00e5 blokkere annonser. Du som bruker kan derimot v\u00e6re sv\u00e6rt kritisk til \u00e5 f\u00f8lge annonser du synes virker rare. V\u00e6r ogs\u00e5 skeptisk til rar funksjonalitet eller videresending p\u00e5 nettsider du ellers stoler p\u00e5. Og som alltid v\u00e6r skeptisk n\u00e5r du tilsynelatende har vunnet noe eller er blitt valgt ut til \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re brukertester eller lignende.<\/p>\n<p><em>For \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 slike svindler kan det v\u00e6re lurt \u00e5 l\u00e6re seg litt mer om grunnleggende datasikkerhet. Det skal ikke mye til for \u00e5 avsl\u00f8re sv\u00e6rt mange av svindlene. Du kan skaffe slik enkel kunnskap ved \u00e5 f.eks. f\u00f8lge bloggen eller\u00a0<a href=\"http:\/\/www.facebook.com\/datasikkerhetsboka\">Facebook-siden<\/a>\u00a0v\u00e5r.\u00a0For en mer samlet\u00a0oversikt anbefaler vi \u00e5 lese <a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/\">boka vi har skrevet<\/a>\u00a0nettopp for at du som vanlig databruker ikke skal g\u00e5 p\u00e5 de vanligste svindlene\u2026<\/em><\/p>\n<div class=\"\" data-block=\"true\" data-offset-key=\"30v1m-0-0\"><\/div>\n<!--CusAds0-->\n<div style=\"font-size: 0px; height: 0px; line-height: 0px; margin: 0; padding: 0; clear: both;\"><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Kan en trygg nettside du stoler p\u00e5 v\u00e6re en sikkerhetsrisiko? \u00a0Ja, det kan den! Det er sv\u00e6rt mange m\u00e5ter en velkjent og seri\u00f8s nettside faktisk kan inneholde svindler og andre farer. Ofte ved at&#46;&#46;&#46;<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":520,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[17,16],"tags":[84,46,110],"class_list":["post-464","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-nettsider","category-svindel-2","tag-annonse-svindel","tag-annonser","tag-google-adwords"],"aioseo_notices":[],"jetpack_featured_media_url":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/02\/datauri-file2.mini_.png","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/464","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=464"}],"version-history":[{"count":8,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/464\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1221,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/464\/revisions\/1221"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/520"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=464"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=464"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=464"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}