{"id":287,"date":"2016-01-27T07:47:45","date_gmt":"2016-01-27T07:47:45","guid":{"rendered":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/?p=287"},"modified":"2016-09-09T14:19:37","modified_gmt":"2016-09-09T13:19:37","slug":"kontaktet-av-facebook-security-i-det-siste","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/01\/27\/kontaktet-av-facebook-security-i-det-siste\/","title":{"rendered":"Kontaktet av &#8220;Facebook Security&#8221; i det siste?"},"content":{"rendered":"<div class=\"709ff53d6c15c9c917a4f0a93ff21be9\" data-index=\"1\" style=\"float: none; margin:10px 0 10px 0; text-align:center;\">\n<script async src=\"\/\/pagead2.googlesyndication.com\/pagead\/js\/adsbygoogle.js\"><\/script>\r\n<!-- annonser - blogg -->\r\n<ins class=\"adsbygoogle\"\r\n     style=\"display:block\"\r\n     data-ad-client=\"ca-pub-3643033126981971\"\r\n     data-ad-slot=\"5209152447\"\r\n     data-ad-format=\"auto\"><\/ins>\r\n<script>\r\n(adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});\r\n<\/script>\n<\/div>\n<p>En gjenganger i Facebook-svindler er poster og personlige meldinger fra &#8220;Facebook Security&#8221; (eller en lignende variant). Ofte vil navnet inneholde rar bruk av mellomrom\u00a0eller kyrilliske bokstaver, etterhvert som Facebook ikke lenger tillater navn som har blitt brukt i svindler.<\/p>\n<p><strong>Variant 1: Deler en post du selv har skrevet for \u00e5 virke troverdig og for \u00e5 n\u00e5 deg.<\/strong><\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/facebook_security2.klippet.jpg\" rel=\"attachment wp-att-291\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-medium wp-image-291\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/facebook_security2.klippet-176x300.jpg\" alt=\"facebook_security2.klippet\" width=\"176\" height=\"300\" srcset=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/facebook_security2.klippet-176x300.jpg 176w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/facebook_security2.klippet.jpg 540w\" sizes=\"auto, (max-width: 176px) 100vw, 176px\" \/><\/a><br \/>\n<strong>Variant 2:\u00a0<\/strong><br \/>\n<a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/facebook_security1.klippet.jpg\" rel=\"attachment wp-att-290\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-medium wp-image-290\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/facebook_security1.klippet-300x249.jpg\" alt=\"facebook_security1.klippet\" width=\"300\" height=\"249\" srcset=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/facebook_security1.klippet-300x249.jpg 300w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/facebook_security1.klippet-361x300.jpg 361w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/facebook_security1.klippet.jpg 538w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><br \/>\n<strong>Variant 3: Kommer som en personlig melding<\/strong><\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/facebook_security3.klippet.jpg\" rel=\"attachment wp-att-289\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone size-full wp-image-289\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/facebook_security3.klippet.jpg\" alt=\"facebook_security3.klippet\" width=\"267\" height=\"288\" \/><\/a><\/p>\n<p>Alle disse har til hensikt \u00e5 misslede brukeren til \u00e5 tro at det er Facebook som st\u00e5r bak meldingen, og at du m\u00e5 foreta deg noen handlinger for \u00e5 unng\u00e5 at kontoen din skal bli stengt.<\/p>\n<p>Meldingene inneholder en link, og f\u00f8lger man linken kommer man til en nettside der man m\u00e5 bekrefte sin identitet ved \u00e5 &#8220;logge inn&#8221; med Facebook-brukerkontoinformasjon. Deretter f\u00e5r man ofte beskjed om \u00e5 sette et gjenopprettingssp\u00f8rsm\u00e5l (ala &#8220;hva er din mors pikenavn&#8221;) for \u00e5 f\u00e5 svindelen til \u00e5 virke mer legitim. Siste steg er ofte \u00e5 legge inn kredittkortopplysninger som nok en sikkerhetsmekanisme. Dette er samme fremgangsm\u00e5te som i <a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/01\/26\/ny-facebook-svindel-app-kamuflert-som-update-facebook-security\/\">Facebook-app svindelen<\/a> vi skrev om i g\u00e5r.<\/p>\n<p>I tillegg til \u00e5 stjele kredittkortinformasjon, er den farligste delen\u00a0av svindelen der du angir brukernavn\/passord. Dette gj\u00f8r at svindlerne f\u00e5r tilgang til din Facebook-konto, og kan svindle dine venner med deg som avsender som &#8220;g\u00e5r god&#8221; for svindelen, eller at de kan hente ut din og andres private informasjon.<\/p>\n<p>Alle former for sikkerhetsmekanismer i Facebook vil du f\u00e5 som en spesiell &#8220;varsel&#8221; i menyen. Det vil \u00e5pne funksjoner i selve Facebook-siden, og ikke sende deg via en link til et annet nettsted.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/screenshot-www.facebook.com-2016-01-27-08-37-07.sensurert.png\" rel=\"attachment wp-att-292\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-292 size-full\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/screenshot-www.facebook.com-2016-01-27-08-37-07.sensurert.png\" alt=\"screenshot-www.facebook.com 2016-01-27 08-37-07.sensurert\" width=\"513\" height=\"170\" srcset=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/screenshot-www.facebook.com-2016-01-27-08-37-07.sensurert.png 513w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/screenshot-www.facebook.com-2016-01-27-08-37-07.sensurert-300x99.png 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 513px) 100vw, 513px\" \/><\/a><\/p>\n<p>Dette varselet vil alts\u00e5 skille seg ut ved at det:<\/p>\n<ol>\n<li>Har Facebook-logo<\/li>\n<li>Har ikke noe navn (i fet skrift)<\/li>\n<li>Har en &#8220;skjold&#8221; foran datoen.<\/li>\n<\/ol>\n<!--CusAds0-->\n<div style=\"font-size: 0px; height: 0px; line-height: 0px; margin: 0; padding: 0; clear: both;\"><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>En gjenganger i Facebook-svindler er poster og personlige meldinger fra &#8220;Facebook Security&#8221; (eller en lignende variant). Ofte vil navnet inneholde rar bruk av mellomrom\u00a0eller kyrilliske bokstaver, etterhvert som Facebook ikke lenger tillater navn som&#46;&#46;&#46;<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":293,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[77,6,16],"tags":[26,22,8,9],"class_list":["post-287","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-eksempel","category-sosiale-medier","category-svindel-2","tag-facebook","tag-phishing","tag-sosiale-medier","tag-svindel"],"aioseo_notices":[],"jetpack_featured_media_url":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/01\/facebook_security_thumb.jpg","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/287","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=287"}],"version-history":[{"count":5,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/287\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1723,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/287\/revisions\/1723"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/293"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=287"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=287"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=287"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}