{"id":1827,"date":"2017-03-03T13:55:46","date_gmt":"2017-03-03T12:55:46","guid":{"rendered":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/?p=1827"},"modified":"2018-02-26T11:17:56","modified_gmt":"2018-02-26T10:17:56","slug":"barn-og-datasikkerhet-hva-bor-foreldre-vite","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2017\/03\/03\/barn-og-datasikkerhet-hva-bor-foreldre-vite\/","title":{"rendered":"Barn og datasikkerhet &#8211; Hva b\u00f8r foreldre vite?"},"content":{"rendered":"<div class=\"709ff53d6c15c9c917a4f0a93ff21be9\" data-index=\"1\" style=\"float: none; margin:10px 0 10px 0; text-align:center;\">\n<script async src=\"\/\/pagead2.googlesyndication.com\/pagead\/js\/adsbygoogle.js\"><\/script>\r\n<!-- annonser - blogg -->\r\n<ins class=\"adsbygoogle\"\r\n     style=\"display:block\"\r\n     data-ad-client=\"ca-pub-3643033126981971\"\r\n     data-ad-slot=\"5209152447\"\r\n     data-ad-format=\"auto\"><\/ins>\r\n<script>\r\n(adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});\r\n<\/script>\n<\/div>\n<div id=\"attachment_1887\" style=\"width: 310px\" class=\"wp-caption alignleft\"><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/03\/ID-10055340.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" aria-describedby=\"caption-attachment-1887\" class=\"size-medium wp-image-1887\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/03\/ID-10055340-300x225.jpg\" alt=\"\" width=\"300\" height=\"225\" srcset=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/03\/ID-10055340-300x225.jpg 300w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/03\/ID-10055340.jpg 400w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><p id=\"caption-attachment-1887\" class=\"wp-caption-text\">Image courtesy of Stuart Miles at FreeDigitalPhotos.net<\/p><\/div>\n<p>N\u00e5r vi holder foredrag om datasikkerhet, er det ofte barna som de fleste tilh\u00f8rerne blir bekymret for. Derfor tenker vi her \u00e5 lage en egen bloggpost med fokus p\u00e5 farer som barn og foreldre b\u00f8r v\u00e6re klar over.<\/p>\n<p>Vi dekker selvsagt ikke alle farer her, men h\u00e5per det kan v\u00e6re nyttig som en start og for \u00e5 bli klar over problematikken. Bloggen vil bli oppdatert med artikler om dette temaet i tiden fremover.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h1 style=\"clear: both;\">Hva er de overordnede truslene?<\/h1>\n<p>F\u00f8r vi ser p\u00e5 noen av de konkrete farene, kan det v\u00e6re nyttig \u00e5 tenke over hva de overordne truslene er. Hvem er ute etter barna, og hva \u00f8nsker de oppn\u00e5?<\/p>\n<ul>\n<li><strong>Mobbere og overv\u00e5king:<\/strong>\u00a0Mobbing via digitale kanaler er utstrakt. Mobbingen foreg\u00e5r som oftest av personer barnet kjenner fra f\u00f8r, men kan ogs\u00e5 utf\u00f8res av kontakter de har opprettet gjennom spill, forum og chat. Det at mobberne kan opptre helt anonymt, er noe som gj\u00f8r at mobbingen kan bli styggere og mer skremmende for den som blir utsatt. Et annet aspekt med digital mobbing er at man overraskende enkelt kan overv\u00e5ke offeret (bilder, informasjon og private meldinger) for s\u00e5 \u00e5 benytte informasjon man f\u00e5r tilgang til som del av mobbingen. Unders\u00f8kelsen <a href=\"http:\/\/www.barnogmedier2016.no\">barn og medier\u00a02016<\/a> forteller at hele 1 av 4 barn mellom 9 og 16 har opplevd at noen har v\u00e6rt slemme med dem via digitale kanaler den siste m\u00e5neden.\u00a0P\u00e5 en annen side er det \u00e5 bli utestengt fra digitale kanaler av egne foreldre, eller de barna man \u00f8nsker \u00e5 kommunisere med, ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 fryse ut ofrene.<\/li>\n<li><strong>Lurt inn i svindler:<\/strong>\u00a0Barn har en begrenset tilgang til penger (i hvert fall de fleste), og f\u00e5r ikke alt de \u00f8nsker seg. Derfor blir fristelsen ofte stor n\u00e5r de tror de har vunnet en ny iPhone til \u00e9n krone eller kan bli testbruker for kl\u00e6r de skal motta gratis. Tilsvarende som voksne (ofte ogs\u00e5 her med begrensede midler tilgjengelig) g\u00e5r p\u00e5 de samme svindlene. Det finnes enorme mengder av slike svindler, og det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 med seg alle advarslene. Barn er ogs\u00e5 sv\u00e6rt flinke til \u00e5 dele slike svindler (som de tror er ekte) med venner, og det sprer seg derfor fort. Svindlene vil ofte starte dyre abonnement via betalingskort (eget eller l\u00e5nt av foreldre), starte dyre SMS-abonnement, ringe utenlandske spesialnummer eller ubevisst utf\u00f8re betaling for apper og innhold p\u00e5 smarttelefon.<\/li>\n<li><strong>Avsl\u00f8ring av identitet:<\/strong> Det er ikke vanskelig \u00e5 komme i kontakt med ukjente mennesker p\u00e5 nett, og det er enkelte av disse som kan missbruke det \u00e5 kjenne et barns identitet. Enten for \u00e5 beg\u00e5 direkte ulovlige handlinger (f.eks. direkte eller indirekte seksuell aktivitet) eller for \u00e5 forf\u00f8lge (stalke) barnet. F\u00e5 er klar over hvor lite som skal til for \u00e5 avsl\u00f8re sin identitet p\u00e5 nett. De fleste ser dessverre kun p\u00e5 hvor lite avsl\u00f8rende enkelthandlinger er, og ikke p\u00e5 helhetsbildet i all informasjonen man deler. I tillegg kjenner f\u00e5 til alle farene forbundet med digital kommunikasjon og verkt\u00f8y.<\/li>\n<li><strong>Handlinger man angrer p\u00e5 senere og spredning av informasjon:<\/strong> Mange barn kan gj\u00f8re handlinger p\u00e5 nett som de senere vil angre p\u00e5. Dette kan f.eks. v\u00e6re ytringer av ulike meninger, deling av bilder og kontakt med fremmede. Dessverre er det ofte veldig vanskelig \u00e5 trekke tilbake dette. Er f\u00f8rst noe publisert, er det i teorien umulig \u00e5 vite om det finnes flere kopier av informasjonen. Alt for f\u00e5 tenker ogs\u00e5 p\u00e5 at informasjon kan spre seg videre. Noe vi delte med en kontakt eller en lukket gruppe kan enkelt komme p\u00e5 avveie og bli offentlig tilgjengelig.<\/li>\n<li><strong>Utpressing: <\/strong>Barn blir dessverre ogs\u00e5 ofte utsatt for utpressing p\u00e5 nett. Som oftest ved at de har gjort en handling eller delt informasjon som ikke alle skulle f\u00e5 vite om. Vanligst er det at de deler seksualiserte bilder av seg selv til\u00a0kjente eller ukjente. Disse mottakerne vil s\u00e5 kreve noe igjen for \u00e5 ikke offentliggj\u00f8re bildene de har f\u00e5tt tilgang til. Det kan imidlertid ogs\u00e5 v\u00e6re andre hemmeligheter, handlinger og personlig informasjon man ikke \u00f8nsker hele verden skal vite noe om. Dersom noen for eksempel f\u00e5r tilgang til \u00e5 overv\u00e5ke barnet gjennom skadevare eller passord p\u00e5 avveie kan de hente ut informasjon slik som nettleserhistorikk, SMS-meldinger, private Facebook-meldinger, posisjonshistorikk eller ulike typer bilder. Deretter trues det med at denne informasjonen offentliggj\u00f8res om ikke visse krav oppfylles. Dessverre presses som regel ikke barn for penger, slik som voksne gj\u00f8r i tilsvarende saker, men til \u00e5 dele seksualiserte bilder av seg selv eller venner.<\/li>\n<\/ul>\n<h1>Farer<\/h1>\n<p>La oss n\u00e5 ta en gjennomgang av et utvalg konkrete farer. Vi tar ikke for oss alle detaljer her, men det henvises flere steder til andre artikler som tar for seg farene i mer detalj.<\/p>\n<h2>Overv\u00e5king<\/h2>\n<h3>Passord<\/h3>\n<p>En av de enkleste m\u00e5tene \u00e5 f\u00e5 tilgang til \u00e5 overv\u00e5ke noen, er \u00e5 f\u00e5 tilgang til offerets brukernavn og passord. Har man tilgang til dette kan man ubemerket lese ut informasjon om offeret. Tenk for eksempel p\u00e5 alt noen f\u00e5 tilgang til dersom de f\u00e5r tak i barnets passord til Facebook. Her er noen muligheter for at et passord kommer p\u00e5 avveie:<\/p>\n<ul>\n<li><strong>Deler passord med andre.<\/strong> Det viser seg at barn har liten forst\u00e5else for at passordet er en slags n\u00f8kkel til deres eget privatliv. Unders\u00f8kelsen <a href=\"http:\/\/www.barnogmedier2016.no\/\">barn og medier 2016<\/a> forteller at s\u00e5 mye som 23 % av alle barn kjenner sine venners passord. Barn kan ogs\u00e5 lett dele passord med ukjente som lover \u00e5 hjelpe de med \u00e5 ordne tekniske problemer eller komme videre i et spill.<\/li>\n<li><strong>Benytter falske tjenester. <\/strong>Det florerer av falske tjenester som p\u00e5st\u00e5r at de tilbyr ekstrafunksjonalitet. Et eksempel er tjenester som lover at de kan fortelle hvilke venner som har sett p\u00e5 Facebook-profilen eller hvem som har blokkert deg p\u00e5 Snapchat. Disse falske tjenestene krever at man oppgir brukernavn\/passord, og stjeler s\u00e5 dette. I tillegg viser de ofte noen tilfeldig data fra brukerkontoen de fikk tilgang til, slik at barnet anbefaler tjenesten videre til sine venner<\/li>\n<li><strong>Samme passord flere steder.<\/strong> Det er nesten ikke til \u00e5 komme fra at barn kommer til \u00e5 ha samme passord flere steder (selv om ikke anbefalt). F\u00e5r noen tak i passordet ett sted, vil de automatisk ha tilgang til alle tjenestene. Det skumle er at barn lett kan dele ut passordet til en tjeneste de anser som ufarlig, uten \u00e5 tenke over at passordet ogs\u00e5 passer andre steder.<\/li>\n<li><strong>Nyregistreringer.\u00a0<\/strong>Ved \u00e5 lure et barn til \u00e5 registrere seg i en falsk ny tjeneste er det stor sannsynlighet for at barnet benytter samme passord som det ogs\u00e5 benytter andre steder.<\/li>\n<li><strong>Phishing.<\/strong> Phishing vil si at noen lurer deg til \u00e5 logge inn p\u00e5 en falsk utgave av en nettside (som ser helt ekte ut). Ofte gj\u00f8res det ved at en link sendes p\u00e5 e-post, chat eller SMS. Gjerne fra en <a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/01\/26\/hvem-sa-du-at-du-var-spoofing\/\">forfalsket avsender<\/a>.<\/li>\n<\/ul>\n<h3>Spionvare<\/h3>\n<p>Det finnes en rekke verkt\u00f8y som er lett tilgjengelig, og som kan installeres p\u00e5 et barns mobiltelefon i l\u00f8pet av f\u00e5 minutter. Etter installasjonen vil verkt\u00f8yet ikke v\u00e6re synlig (selv ikke blant installerte programmer). De som st\u00e5r bak installasjonen kan derimot kontinuerlig plukke ut informasjon fra telefonen. Avhengig av verkt\u00f8y og telefon kan for eksempel posisjon, bilder, tekstmeldinger, nettleserhistorikk, informasjon i sosiale medier og tegn som skrives p\u00e5 tastaturet komme p\u00e5 avveie. Som sagt krever dette kun fysisk tilgang til telefonen i en kort tidsperiode. Dessverre l\u00e5ner barn gladelig bort telefonen til andre. Installasjonen er s\u00e5pass enkel at andre barn kan gj\u00f8re dette. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 kamuflere slike verkt\u00f8y i form av for eksmepel et spill, som barnet s\u00e5 lures til \u00e5 laste ned. Dermed kan personer de ikke kjenner, men som de m\u00f8ter p\u00e5 nett, f\u00e5 mulighet til slik overv\u00e5king.<\/p>\n<h3>Delt informasjon p\u00e5 sosiale medier<\/h3>\n<p>F\u00e5 har et godt og kritisk forhold til hva de deler av informasjon i sosiale medier. Sm\u00e5 og tilsynelatende uskyldige informasjonsbiter kan, n\u00e5r de pusles sammen, bli til sv\u00e6rt interessant informasjon for de som \u00f8nsker \u00e5 overv\u00e5ke noen. Dette kan v\u00e6re overv\u00e5kning utf\u00f8rt av jevnaldrende for nysgjerrighet eller mobbing, eller overv\u00e5kning utf\u00f8rt av andre som har helt andre hensikter ovenfor barnet. En viktig faktor er at barn tror de deler informasjonen med profiler og kontakter de kjenner eller som virker troverdige, men som i det praksis er helt andre som st\u00e5r bak.<\/p>\n<p>I tillegg til bilder og tekst, skal man ogs\u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt forsiktig med \u00e5 dele posisjon. Det er ikke heldig om mobbere eller pedofile for eksempel kan f\u00f8lge barnets bevegelse hjem fra skolen. Vi har skrevet en egen <a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2017\/08\/02\/jeg-vet-hvor-du-befinner-deg-men-er-du-klar-over-at-jeg-vet-det\/\">bloggpost om posisjonsdeling<\/a>.<\/p>\n<h2>Avsl\u00f8ring av identitet<\/h2>\n<h3>Bilder<\/h3>\n<p>De fleste mobiltelefoner vil i dag lagre data om posisjon som en del av bilder som tas. Dette er ikke noe som synes uten \u00e5 se p\u00e5 de tekniske egenskapene til bildet. Faren er derfor stor for at bilder som for barn virker uskyldige eller er anonymisert (sladdet, ikke viser ansikt) ikke n\u00f8dvendigvis er ufarlige \u00e5 dele. Sendes disse bildene til andre eller lastes opp p\u00e5 diverse nettsider\/bildetjenester, s\u00e5 kan i mange tilfeller de som ser bildene hente ut helt n\u00f8yaktig GPS-posisjon til hvor bildet ble tatt. Deretter kan de benytte 1881.no eller lignende tjenester for \u00e5 hente ut navn p\u00e5 personer som bor p\u00e5 denne posisjonen\/adressen.<\/p>\n<p>Lagring av posisjonsdata i bilder kan imidlertid skrus av i kamerainnstillingene p\u00e5 mobiltelefonen.<\/p>\n<h3>Falske konkurranser<\/h3>\n<p>Klarer noen \u00e5 lure barnet inn p\u00e5 en falsk konkurranse eller unders\u00f8kelse som lover premier, kan barnet lett oppgi kontaktinformasjon og navn, uten \u00e5 tenke p\u00e5 hvem som kan st\u00e5 bak nettsiden. Dette gj\u00f8res ofte ved at man sender forfalskede e-post eller andre meldinger. Men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re at man tipser barnet direkte i en samtale man har.<br \/>\n<!--h2>IP-adresser og informasjonskapsler<\/h2>\n\n\nAlle handlinger vi gj\u00f8r p\u00e5 nett identifiseres av en unik ID (s\u00e5kalt IP-adresse). Internettleverand\u00f8rene holder eieren av IP-adressen hemmelig, men en grov lokasjon kan likevel hentes ut gjennom <a href=\"https:\/\/www.iplocation.net\/\">enkle tjenester\u00a0<\/a>. Dette kan v\u00e6re nok til \u00e5 komme langt p\u00e5 vei i \u00e5 finne ut hvem en ellers anonym nettsurfer er.\u00a0 Skummelt er det ogs\u00e5 at vi har har samme IP-adresse i lengre perioder. Derfor kan handlinger vi gj\u00f8r p\u00e5 helt ulike tidspunkt knyttes sammen. Gj\u00f8r vi f\u00f8rst en handling vi trodde var anonym, kan denne bli avsl\u00f8rt ved at vi senere gj\u00f8r en identifiserbar handling. Det samme gjelder sporing gjennom informasjonskapsler (cookies).--><\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h2>Deling av informasjon<\/h2>\n<p>Nettet og sosiale medier er jo fantastisk for \u00e5 kunne dele minner, gleder og informasjon. Det er ogs\u00e5 fantastisk for \u00e5 kunne holde kontakten. Dessverre er det ogs\u00e5 veldig for lett at informasjonen kommer p\u00e5 avveie. Sosiale medier egner seg ikke for \u00e5 dele hemmeligheter og informasjon som ikke kunne v\u00e6rt offentlig, men mange barn benytter det til nettopp dette.<\/p>\n<p>Tenk hvor lett det er for at ditt barn blir frastj\u00e5let brukernavn\/passord til sosiale medier. Alt barnet da har lagt ut som &#8220;privat&#8221; og alt som er sendt av private meldinger til andre blir da \u00e5 betrakte som offentlig. Enda mer skremmende er det at dersom kun \u00e9n av barnets kontakter f\u00e5r sitt brukernavn\/passord p\u00e5 avveie vil ogs\u00e5 alt ditt barn har gitt dette offeret tilgang til \u00e5 se, bli mulig \u00e5 hente ut. Dette gjelder ogs\u00e5 private meldinger som er sendt til personen. At en av mange hundre kontakter et barn har blir utsatt for dette, er meget sannsynlig. Alt som legges p\u00e5 en privat profil b\u00f8r derfor ansees som offentlig informasjon som enn\u00e5 ikke er offentliggjort.<\/p>\n<p>Vi har skrevet mer om dette i <a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/07\/27\/hvor-privat-er-egentlig-et-privat-innlegg-pa-facebook\/\">denne bloggposten<\/a>.<\/p>\n<p>Dessverre deler ogs\u00e5 barn informasjon om hverandre. Selv om ditt barn har f\u00e5tt god oppl\u00e6ring, hindrer det ikke andre i \u00e5 dele bilder og informasjon om ditt barn. Det er ikke en gang sikkert at ditt barn er p\u00e5 sosiale medier, men likevel kan andre barn som har f\u00e5tt seg en konto legge ut slik informasjon om ditt barn.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h2>Forfalskede identiteter<\/h2>\n<h3>Noen man kjenner<\/h3>\n<p>N\u00e5r man mottar en melding fra noen man kjenner eller har h\u00f8rt om, er det mye som skal til f\u00f8r man betviler personens identitet.<\/p>\n<p>Dessverre er det sv\u00e6rt enkelt \u00e5 forfalske avsender p\u00e5 e-post, SMS og telefon. Man trenger heller ikke noen teknisk kunnskap, da det finnes ferdige nettjenester. Dette er derfor noe ogs\u00e5 barn kan gj\u00f8re mot hverandre. Konsekvensene kan v\u00e6re store om noen man stoler p\u00e5 ber deg utf\u00f8re handlinger (f.eks. laste ned programvare som overv\u00e5ker) eller sprer rykter og informasjon i andre barns navn.<\/p>\n<p>Vi har skrevet mer om dette i <a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/01\/26\/hvem-sa-du-at-du-var-spoofing\/\">denne bloggposten<\/a><\/p>\n<p>Det er ogs\u00e5 sv\u00e6rt lett \u00e5 lage nye falske profiler (f.eks. Facebook) i eksisterende personer navn, og f\u00e5 barn til \u00e5 legge til denne nye kontoen med en forklaring om at den opprinnelige kontoen ble hacket. En annen fare er om noen f\u00e5r tilgang til en brukerkonto (f.eks. Facebook) og benytter denne for \u00e5 f\u00e5 kontakt med et barn gjennom \u00e5 &#8220;v\u00e6re&#8221; den andre personen som offeret stoler p\u00e5.<\/p>\n<h3>Personer man ikke kjenner<\/h3>\n<p>Det er ikke vanskelig \u00e5 komme i kontakt med ukjente mennesker p\u00e5 nett. Dessverre tenker f\u00e5 barn over hvor lett det er \u00e5 utgi seg for \u00e5 v\u00e6re noen helt andre enn man egentlig er. En ung kjekk gutt\/jente som et barn f\u00e5r kontakt med via Snapchat, Tinder, Facebook eller lignende kan i virkeligheten v\u00e6re en godt voksen person med helt andre hensikter.<\/p>\n<p>Som foreldre b\u00f8r du tenke n\u00f8ye over hvor lett det med Internett er for barnet \u00e5 m\u00f8te farlige fremmede, ogs\u00e5 mens du tror de sitter og gj\u00f8r lekser eller leker p\u00e5 rommet.\u00a0Man m\u00e5 for eksempel alltid v\u00e6re ekstremt skeptisk til \u00e5 avtale m\u00f8ter med slike personer man har truffet p\u00e5 nett.<\/p>\n<p>Europol har laget en video som illustrerer disse farene godt:<br \/>\n<iframe loading=\"lazy\" src=\"https:\/\/www.youtube.com\/embed\/f6o2Ygv-zpk\" width=\"560\" height=\"315\" frameborder=\"0\" allowfullscreen=\"allowfullscreen\"><\/iframe><\/p>\n<p>Husk ogs\u00e5 at ikke alltid hensikten er noe seksuelt. Personer man kommer i kontakt med p\u00e5 nett kan ogs\u00e5 ha \u00f8konomiske m\u00e5l, slik som \u00e5 lure barnet til \u00e5 oppgi betalingskortinformasjon.<\/p>\n<p>Et illustrerende eksempel er denne samtalen et barn som spiller FIFA fikk med en kontakt p\u00e5 Instagram. Her bes barnet om \u00e5 oppgi foreldrenes betalingskortinformasjon.<\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/03\/fifa.svindel.png\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"alignnone wp-image-2056 \" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/03\/fifa.svindel.png\" alt=\"\" width=\"373\" height=\"643\" srcset=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/03\/fifa.svindel.png 537w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/03\/fifa.svindel-174x300.png 174w\" sizes=\"auto, (max-width: 373px) 100vw, 373px\" \/><\/a><\/p>\n<p>(Foto: <a href=\"https:\/\/www.nrk.no\/ostlandssendingen\/_-er-det-ok-at-jeg-sender-bilde-av-kredittkortet-ditt_-mamma_-1.13874942\">Anita Johansen<\/a>)<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h1>Er barns holdninger til datasikkerhet ogs\u00e5 en fare ogs\u00e5 for foreldre?<\/h1>\n<p>At barn gjerne f\u00e5r l\u00e5ne foreldres datautstyr og mobiler er en annen fare foreldre b\u00f8r tenke over. Ofte er dette ogs\u00e5 jobbutstyr som b\u00e5de har sensitiv informasjon og tilgang til sensitive tjenester slik som e-post osv (ofte ferdig innlogget). Husk da p\u00e5 hvor mye sikkerhetskritiske aktiviteter barn kan tenkes \u00e5 gj\u00f8re. Spesielt skadelig er det \u00e5 laste ned spill og annen programvare, samt \u00e5 \u00e5pne lenker\/vedlegg i e-post, som kan inneholde skadevare (virus).<\/p>\n<p>Det skal blant annet sv\u00e6rt lite til f\u00f8r ditt utstyr, og dermed all informasjon, kan bli rammet av <a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2017\/03\/01\/ransomware\/\">krypteringsvirus<\/a>\u00a0p\u00e5 grunn av barnas handlinger.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<h1>Noen nettvettregler man b\u00f8r gjennomg\u00e5 med barna<\/h1>\n<ul>\n<li>Ikke dele passord med noen andre (hverken kjente og ukjente).<\/li>\n<li>Pr\u00f8v \u00e5 ha <a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/01\/20\/10-tips-til-gode-passord\/\">gode passord og passordrutiner<\/a>.<\/li>\n<li>Ikke gi ut personlige opplysninger (navn, adresse, telefonnummer, bankkort osv.) til ukjente.<\/li>\n<li>Tenk deg n\u00f8ye om f\u00f8r du deler bilder av deg selv.<\/li>\n<li>Ikke stol p\u00e5 identiteter p\u00e5 nett. De er sv\u00e6rt enkle \u00e5 forfalske.<\/li>\n<li>Ikke avtal \u00e5 m\u00f8te noen du har truffet p\u00e5 nett.<\/li>\n<li>Diskuter med foreldre meldinger du er usikker p\u00e5 eller synes er rare\/ekle\/skumle.<\/li>\n<li>Ikke delta i konkurranser eller brukertester.<\/li>\n<li>Er noe veldig billig, <a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/07\/29\/det-finnes-ikke-noe-slikt-som-en-gratis-lunsj\/\">s\u00e5 er det som oftest for godt til \u00e5 v\u00e6re sant<\/a>.<\/li>\n<li>Ikke last ned programvare eller spill uten \u00e5 diskutere dette med foreldre f\u00f8rst.<\/li>\n<li>Ikke dele bilder av\/informasjon om andre, uten samtykke.<\/li>\n<li>Ikke oppbevar informasjon eller bilder som det vil v\u00e6re krise om blir offentliggjort.<\/li>\n<\/ul>\n<h1>Noen nyttige tips til deg som foreldre<\/h1>\n<ul>\n<li>Det er viktig at du som foreldre ikke overreagerer eller blir sint dersom du oppdager at barnet har rotet seg bort i problemer p\u00e5 nett. Det viktige her er \u00e5 skape et forhold som gj\u00f8r at barn t\u00f8r komme \u00e5 sp\u00f8rre om ting de er usikre p\u00e5, eller kommunikasjon de synes er skummel. Dersom de er redde for hvordan foreldrene vil reagere, vil de holde det skjult, og det blir vanskelig \u00e5 f\u00e5 veiledet de i disse sakene. Mange barn forteller at de ikke t\u00f8r ta opp saker med foreldrene i frykt for at foreldrene for eksempel skal nekte de \u00e5 benytte Facebook.<\/li>\n<li>Det er ogs\u00e5 viktig at foreldre kjenner til de tjenestene og nettsidene barna benytter. V\u00e6r klar over at barn benytter IT og nettet p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn voksne. Om det kun diskuteres farer i de tjenestene voksne benytter, dekker man bare en mindre del.<\/li>\n<li>Voksne b\u00f8r ogs\u00e5 vurdere hvordan de i samr\u00e5d med barna kan f\u00f8lge med p\u00e5 deler av handlingene og kommunikasjonen som foreg\u00e5r. Det er mye lettere \u00e5 snakke om datasikkerhet, og mulige konsekvenser, n\u00e5r man har faktiske situasjoner \u00e5 henge temaet p\u00e5. Dette b\u00f8r gj\u00f8res i tidlig alder f\u00f8r dette blir for &#8220;kleint&#8221;.<\/li>\n<li>Alt for mange foreldre tror at skolen tar seg av denne oppgaven. Dessverre er det lite tid og ressurser satt av til dette. Ogs\u00e5 kompetanseniv\u00e5et blant l\u00e6rere er dessverre ofte s\u00e5 lavt at det mye blir generelle advarsler det er vanskelig \u00e5 koble mot faktisk aktivitet.<\/li>\n<li>V\u00e6r et godt forbilde selv&#8230; Det er ikke til \u00e5 komme fra at ogs\u00e5 mange voksne er alt for d\u00e5rlige p\u00e5 datasikkerhet og nettvett. Av v\u00e5re kontakter p\u00e5 Facebook er det en stor andel som tar <a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/07\/26\/personlighetstester-pa-facebook-en-sikkerhetsrisiko\/\">personlighetstester<\/a>, er med p\u00e5 <a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/01\/06\/ikke-alle-konkurranser-har-en-vinner\/\">konkurranser<\/a>, deler <a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/01\/10\/hva-vet-svindlerne-om-deg\/\">sensitiv informasjon<\/a> og som g\u00e5r p\u00e5 en rekke svindler. Hvordan skal barn kunne bli gode p\u00e5 nettvett, n\u00e5r foreldrene ikke er det?<\/li>\n<li>Husk at ditt barn ogs\u00e5 kan v\u00e6re en mobber og st\u00e5 bak mange av farene vi her har omtalt. Det er mye lettere \u00e5 v\u00e6re mobber n\u00e5r man er skjult bak en digital &#8220;anonymitet&#8221;, selv om det ikke er tegn p\u00e5 mobbing ellers. Alt for f\u00e5 innser at dette kan v\u00e6re tilfelle med sitt eget barn.<\/li>\n<li>Alt for mange foreldre tenker at &#8220;det er for tidlig&#8221; \u00e5 begynne med samtaler om nettvett n\u00e5. Dette b\u00f8r imidlertid starte s\u00e5 tidlig som mulig. Med en gang barn gj\u00f8r egne handlinger p\u00e5 smarttelefoner, nettbrett og datamaskiner. Det har sv\u00e6rt liten effekt \u00e5 plutselig en dag innf\u00f8re en rekke nye regler og forbehold i det som til da har v\u00e6rt oppfattet som helt trygt og ufarlig av barnet.<\/li>\n<li>Mange foreldre blir litt overrumplet av barnas tekniske kompetanse. Det er ganske mange som opplever at barn fort blir flinkere enn de selv. Det er imidlertid en stor fare \u00e5 tro at teknisk kompetanse ogs\u00e5 automatisk medf\u00f8rer er en kompetanse om nettvett. Det kan til og med tenkes \u00e5 til en viss grad v\u00e6re omvendt. At de som blir flinkest teknisk er de som faktisk t\u00f8r trykke og teste ut ting uten \u00e5 holdes igjen av en skepsis for sikkerheten.<\/li>\n<li>Som foreldre b\u00f8r man ogs\u00e5 l\u00e6re seg mer om datasikkerhet. Det er ved \u00e5 vise til reelle eksempler at oppl\u00e6ringen f\u00e5r st\u00f8rst effekt. Alt for mange snakker bare helt overordnet om at man m\u00e5 v\u00e6re forsiktig p\u00e5 nett eller er negative til teknologien som barn uansett kommer til \u00e5 benytte. Et tips her er v\u00e5r lettleste <a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\">bok om datasikkerhet<\/a>, som dekker de temaene som er nevnt i denne bloggposten i st\u00f8rre detalj.<\/li>\n<\/ul>\n<h1><\/h1>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<!--CusAds0-->\n<div style=\"font-size: 0px; height: 0px; line-height: 0px; margin: 0; padding: 0; clear: both;\"><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>N\u00e5r vi holder foredrag om datasikkerhet, er det ofte barna som de fleste tilh\u00f8rerne blir bekymret for. Derfor tenker vi her \u00e5 lage en egen bloggpost med fokus p\u00e5 farer som barn og foreldre&#46;&#46;&#46;<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":1887,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[76,4],"tags":[133,24],"class_list":["post-1827","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-guide","category-sikkerhetsrad","tag-barn","tag-datasikkerhet"],"aioseo_notices":[],"jetpack_featured_media_url":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/03\/ID-10055340.jpg","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1827","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1827"}],"version-history":[{"count":21,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1827\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2061,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1827\/revisions\/2061"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1887"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1827"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1827"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1827"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}