{"id":1141,"date":"2016-08-01T11:05:42","date_gmt":"2016-08-01T10:05:42","guid":{"rendered":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/?p=1141"},"modified":"2016-08-04T13:14:55","modified_gmt":"2016-08-04T12:14:55","slug":"internett-svindlernes-lekegrind","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/2016\/08\/01\/internett-svindlernes-lekegrind\/","title":{"rendered":"Internett &#8211; svindlernes lekegrind"},"content":{"rendered":"<div class=\"709ff53d6c15c9c917a4f0a93ff21be9\" data-index=\"1\" style=\"float: none; margin:10px 0 10px 0; text-align:center;\">\n<script async src=\"\/\/pagead2.googlesyndication.com\/pagead\/js\/adsbygoogle.js\"><\/script>\r\n<!-- annonser - blogg -->\r\n<ins class=\"adsbygoogle\"\r\n     style=\"display:block\"\r\n     data-ad-client=\"ca-pub-3643033126981971\"\r\n     data-ad-slot=\"5209152447\"\r\n     data-ad-format=\"auto\"><\/ins>\r\n<script>\r\n(adsbygoogle = window.adsbygoogle || []).push({});\r\n<\/script>\n<\/div>\n<p><em>Dette\u00a0er en kronikk vi tidligere skrev om datasikkerhet, og som ble publisert i en rekke lokalaviser p\u00e5 \u00d8stlandet.<\/em><\/p>\n<p><a href=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/ID-10095540.jpg\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"size-medium wp-image-1142\" src=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/ID-10095540-300x273.jpg\" alt=\"Image courtesy of freedooom at FreeDigitalPhotos.net\" width=\"300\" height=\"273\" srcset=\"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/ID-10095540-300x273.jpg 300w, http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/ID-10095540.jpg 400w\" sizes=\"auto, (max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><\/p>\n<p><em>Image courtesy of freedooom at FreeDigitalPhotos.net<\/em><\/p>\n<p>Du mottar en e-post som tilsynelatende er fra Posten Norge ang\u00e5ende en pakke som ikke kunne leveres. For hver dag pakken ligger p\u00e5 postkontoret belastes du kr 55. Alt du skal gj\u00f8re er \u00e5 laste ned en pakkelapp, skrive den ut og ta den med deg til postkontoret. Du trykker p\u00e5 linken og laster ned pakkelappen. Deretter dobbeltklikker du p\u00e5 fila, den \u00e5pnes og du skriver ut.<\/p>\n<p>Ti minutter senere vises det plutselig en melding p\u00e5 skjermen som forteller at du m\u00e5 betale kr 1500 for \u00e5 f\u00e5 tilgang til filene p\u00e5 maskinen din. N\u00e5r du fors\u00f8ker \u00e5 \u00e5pne dokumenter p\u00e5 maskinen lar det seg ikke gj\u00f8re. \u201cPakkelappen\u201d viste seg \u00e5 v\u00e6re \u201cransomware\u201d, en sv\u00e6rt vanlig svindeltype i dag. For deg er det n\u00e5 umulig \u00e5 \u00e5pne dine egne filer uten hjelp av svindlerne. Men betaler du l\u00f8sepengene st\u00f8tter du kriminelle, og det er heller ikke sikkert de lar deg f\u00e5 filene tilbake.<\/p>\n<p>Dette er blitt en hverdag vi alle m\u00e5 forholde oss til. Datasikkerhet er ikke lenger noe som bare ang\u00e5r eksperter. I stadig st\u00f8rre grad utf\u00f8res dataangrepene av ordin\u00e6re kriminelle ved hjelp av ferdiglagde verkt\u00f8y. Angrepene har ogs\u00e5 vanligvis \u00f8konomiske motiver, og hackerne kan like gjerne kalles svindlere.<\/p>\n<p>Det er viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at datasikkerhet ikke er noe som er p\u00e5skrudd eller avskrudd. Det er ikke noe vi kan tenke p\u00e5 en gang i uken eller f\u00e5 hjelp av en nabo til \u00e5 oppn\u00e5. Datasikkerhet er for deg som vanlig bruker f\u00f8rst og fremst din egen bevissthet om hva svindlere kan gj\u00f8re, samt hvordan du kan forhindre at du blir et offer.<\/p>\n<p>Tekniske angrep rettet mot maskiner, programvare og nettverk er mulige veier inn til din informasjon for en svindler. Men dessverre finnes det ogs\u00e5 en annen vei inn som i mange tilfeller er langt enklere. Denne veien er deg. Du er selv den st\u00f8rste trusselen mot din egen datasikkerhet.<\/p>\n<p>Svindelfors\u00f8k som baserer seg p\u00e5 \u00e5 lure mennesker, omtales som <em>social engineering<\/em>. Alts\u00e5 at svindlere fors\u00f8ker lure brukeren gjennom psykologi istedenfor \u00e5 benytte teknisk avanserte metoder. Det er en kjent sak at gjennom \u00e5 skape tillit eller frykt kan svindlere lett f\u00e5 oss til \u00e5 handle irrasjonelt.<\/p>\n<p>Dessverre stoler folk alt for mye p\u00e5 sikkerhetsverkt\u00f8y (slik som antivirus). Men antivirus og tilsvarende verkt\u00f8y er ikke laget for \u00e5 avdekke og stoppe svindler som retter seg mot \u00e5 lure brukerne til selv \u00e5 utf\u00f8re handlingene.<\/p>\n<p>Det er derfor viktig \u00e5 v\u00e6re klar over at datasikkerhet vel s\u00e5 mye er kunnskap om hvordan du selv skal unng\u00e5 \u00e5 bli svindlet, som \u00e5 ha installert antivirus. Det hjelper ikke med all verdens gode systemer for \u00e5 beskytte passordet ditt dersom du velvillig gir ut dette som svar p\u00e5 en falsk e-post som tilsynelatende kommer fra banken eller politiet.<\/p>\n<p>Mange brukere trekker dessverre ogs\u00e5 en farlig slutning om at de ikke er interessante m\u00e5l, og derfor heller ikke trenger \u00e5 bekymre seg. Andre tr\u00f8ster seg med at det finnes s\u00e5 mange mulige m\u00e5l i verden at sannsynligheten for at noen velger nettopp dem er liten.<\/p>\n<p>Hadde datakriminalitet v\u00e6rt som annen kriminalitet kunne det kanskje v\u00e6rt fornuftig \u00e5 tenke p\u00e5 denne m\u00e5ten. Ordin\u00e6r kriminalitet fokuserer p\u00e5 noen f\u00e5 utvalgte m\u00e5l for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bli oppdaget, og fordi det er begrensninger i tid og ressurser. Nettsvindler vil derimot ofte fors\u00f8ke \u00e5 n\u00e5 s\u00e5 mange som mulig, i h\u00e5p om at noen lar seg lure. Det er ikke slik at svindlerne manuelt sender ut \u00e9n og \u00e9n e-post. Dette gj\u00f8res automatisk i et enormt omfang til alle e-postadresser som lar seg oppdrive.<br \/>\nHva skal du s\u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 unng\u00e5 og bli et offer for svindlerne? Vi har tre generelle r\u00e5d. Innse at du selv er et like aktuelt m\u00e5l som alle andre. V\u00e6r generelt skeptisk til gode tilbud og oppfordringer om \u00e5 utf\u00f8re handlinger. Og l\u00e6r deg litt mer om datasikkerhet og de vanligste svindelmetodene, slik at du kan kjenne igjen svindlene som benytter disse.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<!--CusAds0-->\n<div style=\"font-size: 0px; height: 0px; line-height: 0px; margin: 0; padding: 0; clear: both;\"><\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Dette\u00a0er en kronikk vi tidligere skrev om datasikkerhet, og som ble publisert i en rekke lokalaviser p\u00e5 \u00d8stlandet. Image courtesy of freedooom at FreeDigitalPhotos.net Du mottar en e-post som tilsynelatende er fra Posten Norge&#46;&#46;&#46;<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":1142,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[81,4],"tags":[72,25],"class_list":["post-1141","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kronikk","category-sikkerhetsrad","tag-kronikk","tag-social-engineering"],"aioseo_notices":[],"jetpack_featured_media_url":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2016\/08\/ID-10095540.jpg","jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1141","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1141"}],"version-history":[{"count":4,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1141\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1146,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1141\/revisions\/1146"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1142"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1141"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1141"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/www.datasikkerhetsboka.no\/blogg\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1141"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}